Bådins mørke side

Endelig skulle Bådin komplettere et ellers flott ølsortiment med mørke øltyper etter å brygget gode pale ales, saisoner og wit siden oppstarten. Undertegnede har hakket mer sansen for mørkere øltyper enn lyse, så det var svært gledelig at Bådin også nå prøvde seg på intet mindre enn tre nye som inkluderer brent malt; én black IPA, én stout og én brown ale. Disse ble alle lansert i løpet av april og mai, og er nå tilgjengelige på lokale Vinmonopol.

Selv om vi er inne i sommertiden hvor en gjerne foretrekker lysere øltyper bør man ikke glemme de gode og mørke heller. Øl som stout og brown ale gjør seg tross alt mye bedre til kraftig grillmat enn lyse pilsnere.

Bådin 8013 

8013 er en black IPA, og navnet henspiller seg på postnummeret der bryggeriet ligger. Ølet har en alkoholprosent på 7 %, og IBU’en er skrudd opp til 65.

Ølet har en ikke overraskende dyp rødbrun til svart farge, og toppes med et kremet, lys brunt skum. Aromaen er tydelig brent med preg av kaffebønner, god sjokolade, brownies, og litt aske. I bakgrunnen kjennes IPA-delen med grapefruktaktige toner. Litt diacetyl kjennes også. Smaken starter først fruktig før mer brent malt, aske og mørk sjokolade ruller inn. Mot slutten møter jeg fruktigheten igjen, og noe som prikker litt ekstra i munnen (chili?) Kroppen er på et medium nivå, og munnfølelsen er myk og glatt. Bitterheten holdes fint i sjakk og oppleves balansert.

Bådin 8013 er fin blanding mellom en stout og en IPA, og de kniver hele veien om å være i rampelyset. Dette kommer tydelig frem etter hvert som ølet varmes opp i glasset.

 

Bådin Mørkved 

Bryggeriets første stout holder seg på et relativt rolig nivå og klokker inn på 5,2 %, og med en IBU på 28. Igjen mynter ølets navn på noe lokalt, og stouten måtte selvfølgelig da hete Mørkved. Dette er en bydel som ligger omtrent 10 km øst for Bodø sentrum, og hvor undertegnede også har vokst opp. I ølet er det i tillegg til bygg brukt både maltet hvete og flaket havre, og humletypen er Magnum.

Mørkved er svart som natten med et flott og kremet, lys beige skum. Ikke uventet har aromaen brente toner med innslag av kaffe, aske og mørk sjokolade. I aromaen får også humlen vise seg litt fram i form av litt furunåler i bakgrunnen. Smaken er enda mer brent med mer aske og kaffebønner. I tillegg kommer det et tydelig preg av sjokoladetrøfler som gir en fin og søtlig touch. Munnfølelsen er silkemyk, og bitterheten er lett.

Dette er en skikkelig solid stout med gode, brente toner. Ølet viser balanse hele veien, og er også overraskende lettdrikkelig.

 

Bådin Cinema 

Cinema er en brown ale på 5,3 % og 28 IBU, og er navnet på et tidligere utested i en kjeller i Bodø. For undertegnede var dette ungdomstidens eneste utested med 18-årsgrense, og hvor ølet var billig og man kunne påvirke musikken. Brown alen er av engelsk type, og det er brukt humlen East Kent Goldings.

Ølet er like mørkt som nevnte utested var med en dyp nøttebrun farge, og er nokså klart. Litt beige skum dannes på toppen. Aromaen fremstår som en blanding av brent og søt malt, og har mange lag hvor man er innom hasselnøtter, sjokoladetrøfler, rugbrød, soyasaus, brunt sukker og rosiner. Smaken er like spennende med mer brenthet og tørket frukt, og i bakgrunnen ligger en fin maltsødme. Fruktigheten minner litt om den man finner i typiske belgiske mørke øl. Munnfølelsen er glatt og silkete, og bitterheten er lav.

Bådin Cinema overrasker meg litt, og jeg blir fascinert over hvor kompleks den klarer å framstå til å være en relativt lett øl i engelsk tradisjonell stil. Balansen i ølet mellom brenthet og sødme følger gjennom aroma og smak, og resulterer i en ny personlig favoritt blant Bådin-ølene.

 

 

Takker bryggeriet for smaksprøver.

En alkoholfri aften

Det er sjelden jeg tar meg bryet med å teste ut alkoholfrie øl, eller «non-beer» som de kaller det i USA, når utvalget av alkoholholdige øl er såpass stort. Når jeg likevel sitter her og venter på å kjøre min kone til sykehus for å føde, da ble det en ypperlig anledning til å teste denne spesielle ølsjangeren. Vinmonopolets alkoholfrie sortiment er også segment som er i kraftig vekst, og valget for kvelden endte på Weihenstephaner Hefeweissbier Alkoholfrei, Brewdog Nanny State og Mikkeller Drink’in the Sun. Denne gjengen skulle by på både overraskelser og skuffelser, uten at jeg hadde noen utpregede foråpninger i grunn.

Weihenstephaner Hefeweissbier Alkoholfrei 

Ølet ser like fantastisk ut som sin alkoholholdige bror med en uklar oransje farge, og et stort, off-white, kremet skum. Aromaen er også slående lik vanlig hefeweissbier med masse deilig banan, tørt høy, sitrus og nellik. Men hva skjer i smaken?! Er utrolig ubalansert med tørt høy og en merkelige treaktig beskhet. Her finner jeg også gjær, men på en ubehagelig måte, samt syrlig sitrus i ettersmaken. Det er noe som minner om hveteøl, men oppleves fryktelig tam. Munnfølelsen er også lett og vandig, og ølet har knapt bitterhet. Det hele begynte så bra, men utseende og lukt lovet nok alt for mye i forhold til smaken.

Mikkeller Drink’in the Sun 

Har en uklar oransje farge med et såpeaktig, off-white skumhode. Aromaen er jo helt enestående med friske toner av fruktig humle, tropisk frukt, grapefrukt, appelsinskall, lime og gress. Smaken inneholder mye gressaktig humle, men med søte, fruktige fristelser i bakgrunnen. Ettersmaken domineres av harpiks, og oppleves litt stikkende. En smak som totalt sett ikke minner helt om øl egentlig. Munnfølelsen er naturlig lett, og bitterheten er ganske kraftig. En øl med mye fruktighet og bitterhet. Aromaen er fin, og smaken kun ok. Ølet er noe ubalansert, men kanskje grei til å være alkoholfri.

Til jul kom også Mikkeller ut med Drink’in the snow som må være en av bedre alkoholfrie juleølene. En overraskende ok øl med mye sødme som passet godt til kraftig julemat.

Brewdog Nanny State 

Dette ølet er klart, og har en mørk ravfarge. I forhold til de andre to har dette ølet kun litt, beige skum. Aromaen fylles av fruktig humle, grapefrukt, furunåler og rugbrød. Smaken har mer rugbrød, brent malt og nøtter, og er noe besk i slutten. Munnfølelsen er lett og vandig, og med en kraftig bitterhet. Aromaen er forsiktig, og smaken er ubalansert med brente toner, og har en heftig beskhet og bitterhet i slutten.

 

Totaltinntrykket av denne minitesten av alkoholfrie øl er at dette ikke ble noen høydare. De beste alkoholfrie ølene later til å ha en solid aroma, men alle faller igjennom på smak og oppleves ubalansert. For de to sistenevnte har de satset veldig mye på at humlen skal kunne gjøre jobben med å gi mest mulig smak i en «non-beer».

Sommerølet er her!

I et hvilket som helst annet tidligere år ville et nyhetsslipp av sommerøl være synonymt med lyse lagerøl med en begrenset smaksprofil. Denne ølsommeren ser der i mot ut til å få en helt annen «swung» over seg. Vinmonopolet hadde denne helgen et gigantisk slipp av ølnyheter (igjen!) og, selv om ikke alle øl er mulig å bestille for øyeblikket, består sortimentet til polet nå av 948 ulike øl! Det er jaggu ikke lenge siden polet passerte den gang imponerende 200 øl i sitt sortiment.

Mai-slippet bikker 100 nye øl, og her er flere norske håndtverksbryggerier representert med sommerøl; der i blant Kinn Sommarøl (5,5 %) og nykommerbryggeriet ODE Mikrobryggeri med sin Sommer ale (5 %). Dette er humlerike pale ales framfor lyse lagerøl. I tillegg flommer det av ølnyheter av den sommevennlige øltypen saison, og her kan det nevnes øl som Kinn Saison Extra (7,5 %), Klostergården Saison (6,7 %), Grünerløkka Løkka Sitronsgress Saison (6 %) og Austmann Citra Saison (5,9 %). I tillegg kommer det sommerøl fra utlandet også i amerikanske Sierra Nevada Summerfest (5 %) og svenske Gotlands Sleepy Bulldog Summer Pale Ale (5 %). Jeg tror vi denne sommeren får langt mer interessante tester av sommerøl enn det tidligere år har vist.

På den lokale fronten her i Bodø får vi også et typisk sommerøl fra våre lokale helter i Bådin, og som er ute med en ny remix av sin Rensåsen. Ølet er altså en amerikansk type pale ale, og denne gangen er det brukt den passende humletypen Summer. Ølet har en IBU på 35 og alkoholprosenten ligger oppskriftsmessig på 5,5 %.

Ølet har en svakt uklar oransje farge og toppes med fint, lys beige skum. Ikke uventet er aromaen fruktig, og det er tydelig at humlen Summer drar med seg en del fruktige toner som minner om fersken, grapefrukt og sitron. I tillegg kjennes nyklipt gress og furu. Smaken er ikke ulik med toner av furu og grapefrukt, men her er det mer gressaktige humlepreget tydeligere. Samtidig er ettersmaken svakt søtlig med lys malt. Munnfølelsen er lett og glatt, og ølet har en behagelig moderat bitterhet. Personlig hadde jeg foretrukket litt tydeligere aroma og smak, men dette er en balansert, fruktig og lettrdrikkelig pale ale som kan bli et utmerket gressklipperøl.

Mikkeller Chill Pils

 

 

Det må være år og dag siden jeg plukket med meg en ny og spennende pils fra butikken. Når jeg likevel tar med meg Mikkeller Chill Pils (4,7 %) er det heller ikke en helt ordinær type pils heller. Denne pilsen virket nemlig svært interessant da den er tilsatt mengder med appelsinjuice og appelsinskall i tillegg til de vanlige ingrediensene. Og øl fra Mikkeller er jo alltid et innbydende valg om det er på butikk eller pol da de stort sett leverer god kvalitet og en helt sinnsyk kreativitet til tider.

Ølet er klart, noe som er utpisk Mikkeller i grunn, og har en klassisk stråaktig, gyllen pilsfarge. Skummet er flott og likner pisket eggehvite. Karboneringen er det heller ikke spart på. Det første som treffer nesen vitner om at det definitivt er en tsjekkisk pils i bunnen med toner fra Saaz-humlen, og videre sitron, tørt høy og lys malt. Nærmere glasset blir jeg møtt med tropiske frukter, nyklippet gress og fruktige humletyper.

I smaken er det enda mer fruktig humle med preg av appelsin («shocking»), grapefrukt og mer tørt høy. Avslutningen er noe tørr. Munnfølelsen er lett og glatt, og ølet har en fin balansert bitterhet. Dette er virkelig en frisk og fruktig øl som passer utmerket i vårsola. Ølet framstår som en fin kombinasjon mellom en typisk, fruktig amerikansk pale ale og en pils. Litt mer pils hadde kanskje vært å foretrekke mellom frukten ellers, men absolutt et solid øl.

 

Butikkøl på boks er kult

Lenge har man assosiert boksøl med billig øl som smaker lite, men i den siste tiden ser ting ut til å endre seg mye. Fler håndtverksbryggerier  går nå over til å bruke boks til sine øl, og spesielt øl som er ment  til å drikkes fersk med godt innslag av humle. Metallboksen gir god beskyttelse mot sol og luft, men egner seg ikke til lagringsøl som er avhengig av ettergjæringen på flaske og svak tilførsel av oksygen. Dette er en gryende trend i utlandet, men også her til lands har for eksempel Lervig lansert butikkøl på boks. Nå vokser antallet boksøl fra håndtverksbryggerier både i butikk og på Vinmonopolet, og mange har faktisk pant.

Fra den andre siden av jordkloden er det nå kommet boksøl fra det New Zealandske bryggeriet Garage Project på lokalbutikken. Dette er en lys ale tilsatt New Zealandske humletyper kalt Hapi Daze (4,5 %).

Ølet har en innbydende oransje farge, og er nokså tåkete. Skummet legger seg på toppen og er kremet med en lys beige farge. Aromaen skuffer ikke og er som håpt fruktig og fin. Her finnes lime, grapefrukt, litt furu og plenty med New Zealandsk humle som karakteriseres med et fruktig og dieselaktig preg. I smaken er også disse klassiske humletypene fremtredende med innslag av tørt høy, gress og mer grapefrukt. Ølet har en overraskende medium fylde til å være et butikkøl, og en glatt munnfølelse. Bitterheten er, som resten av ølet, fint balansert. Hapi Daze fremstår som et humlerikt og friskt, og er en solid utgave av en lett ølsjanger.

Tidligere denne måneden testet jeg Beavertown Neck Oil (4,3 %) fra London som også er tilgjenglig på boks i butikk. Dette er en lett-drikkelig, humlerik ale som på samme hvis klarer å være fruktig og smakfull.

 

NM i hjemmebrygging 2015

Da var det den tiden av året igjen hvor alle de dyktige hjemmebryggerne sender inn sine bidrag til norgesmesterskap i hjemmebrygging. Påmeldingskravene er strenge og alle øl må meldes inn i riktig klasse og dømmes knallhardt etter typeriktighet.

Forberedelsene fredag dreide seg om å teste usmaker, og ikke drikking av Ringnes Pils. Pilsen er kun base som ble tilsatt ampuler med usmaker.

For andre året på rad blir én hovedklasse bedømt i Bodø, og jaggu var det ikke den samme herlige gjengen som i fjor. Gjengen ledes av Norbryggs allmektige Per Øyvind og består av de supre lokale dommerheltene Johan, Remi, Svein Erik, Stein Erik og undertegnede. Personlig var jeg i ekstase over at vi år skulle få dømme hovedklassen porter/stout med sine underklasser. Dette er mitt tredje år i NM-dømming og det har vært ulike hovedklasser alle årene.

Bilde i øldommerperspektiv

 

Til og med lokalet var det samme (et stort kontor faktisk), og tilnærmet samme dømmeoppsett som året før; forberedelser fredags kveld, to flights på lørdag og én flight og til slutt finale på søndag. I fjor var det 30 øl som skulle dømmes, i år hadde vi ansvar for å dømme 37 som fordelte seg slik i følgende tre flights:

• 13 stk. i klassene 8 A, B og C (dry stout, sweet stout, oatmeal stout).
• 15 stk. i klassene 8 D og E (porter, moderne porter/stout).
• 9 stk. i klassene 9 C og D og 13 A, D og E (foreign extra stout og baltisk porter, og frukt/grønnsaksøl, andre røykøl og øl med andre tilsetninger med porter/stout som base).
  

  Bilde i øldommerperspektiv

 

Gjennom flightsene var det mye variert som var sendt inn, men også mye bra og spennende øl. Det ble sendt to øl fra hver flights til søndagens finale og som besto av 1 dry stout, 1 oatmeal stout, 1 stout tilsatt honning, 1 foreign extra stout og 2 moderne porter/stout. Etter at siste øl var drukket var finaledommerne nokså samstemt i resultatet hvor en solid foreign extra stout ble vinner, og andre- og tredjeplassen gikk til de to moderne stout/porterne. Den store nasjonale finalen blant alle vinnerne av hovedklassene går av stabelen allerede siste helga i april og utspiller seg i Bergen i år. Tradisjon tro får vinneren brygget ølet hos Nøgne Ø.

Takker for nok et år med solid deltagelse og alle som har sendt inn bidrag. Det er gøy å oppdage at det brygges så mye godt øl i det norske folks kjøkken og garasjer. Gleder meg allerede til neste år! Det er så gøy å bedømme øl!

Kommersielle referanseøl ble testet for å være best mulig forberedt til dømming innen ulike ølstiler.

 

Påskeøl del 2

Påsken er over, og siden palmehelgen har det blitt testet noen fler spennende påskeøl. Resultatet ble én flott overraskelse og én liten skuffelsen, samt en skikkelig godbit.

 

Kinn Påskeøl 

Sesongens lille skuffelse ble Kinns påskeøl; en engelskinspirert india pale ale. Dette var en øl jeg hadde sett fram til, og det var lenge siden jeg hadde testet en IPA i engelsk stil som kunne gi meg minner tilbake til min tid i England.

Ølet er ganske uklart som gir en matt oransje-brun farge, og har litt off-whitefarget skum på toppen. Aromaen oppleves både maltrik og fruktig med preg av tørket aprikos, søte havreskjeks, brød og litt sitrusfrukt. Smaken er også ganske maltrik, men med mer gressaktig humle og fudge i ettersmaken. Munnfølelsen er glatt, og ølet har en solid bitterhet som kanskje er litt i det dominerende laget. Totalopplevelsen er at dette er en maltrik og grei engelsk IPA, men at aromaen er litt forsiktig og smaken føles noe ubalansert.

 

Nøgne Ø God Påske 

Og så til påskens gledelige nyhet! Nøgne Ø har med årets versjon av God påske brygget et herlig og friskt øl hvor de på fantastisk vis kombinerer belgisk gjær og krydder med fruktige humletyper.

God Påske har en passende oransje farge og er nokså uklar. Det hele toppes med et elfenbensfarget, kremaktig skum. Aromaen er skikkelig fruktig, frisk og krydret. Det som møter meg er appelsin, mango, tørt høy, belgisk gjær, nyklipt gress, nellik og lime. Jeg simpelthen klarer ikke stoppe å lukte på dette ølet. Smaken er fylt med mer gress og humle, men det er fortsatt plass til tropisk frukt og krydder i bakgrunnen. Avslutningen er tørr og har en fin humlesnert. Munnfølelsen er myk og glatt, mens bitterheten er på et lav til medium nivå, og er fint balansert.

Dette er en fantastisk fruktig ale iblandet litt humle og krydder, og er farlig lettdrikkelig til å ligge på 7,5 %. Definitivt en av de beste ølene fra Nøgne Ø.

 

Gouden Carolus Easter Ale 

Denne kraftkaren fra bryggeriet Het Anker ble årets påskegodbit, og en flott følgesvenn til en like fantastisk finnbiffgryte. Ølet hadde også fått godgjort seg i min ølkjeller i to år.

I glasset er ølet nøttebrunt, og er noe uklart. Det dannes et lite, lys beige skumhode. Aromaen er fylt av tørket frukt, men også anis, brunt sukker, mørkt tre og litt sjokolade og noe likøraktig. Smaken har enda mer preg av rosiner og svisker, samt mørke bær, anis og lær. Munnfølelsen er overraskende lett og glatt, og det er en lett bitterhet på denne. En absolutt fin og balansert, mørk og kraftig, belgisk øl som er akkurat passe kompleks.

 

Påskeølet er her!

Endelig er påskeølet her! Mørkt og kraftig juleøl og winter warmers er byttet ut med maltrike, fruktige og lyse øl; perfekt til påskelammet. Hvis du tror påskeøl er en annen teit kommersiell markedsføring som har dukket opp de siste årene, så tar du feil. Faktisk så ble det lansert påskeøl så langt tilbake som i 20- og 30-årene her til lands, og var vel så tradisjonsfylte som juleølet.

Også i år har det dukket opp norske nylanseringer på Vinmonopolet, og av dem er Klostergården Påskeøl (6 %) og Kinn Påskeøl (6,5 %). En annen nykommer er Hoppy Easter (5,6 %) fra det italienske CRAK Brewery.I tillegg har Nøgne Ø kommet ut med ny utgave av sin God Påske (7,5 %).

I sortimentet til Vinmonopolet finner vi også gamle travere som belgiske Gouden Carolus Easter (10,5 %), som jeg skal teste en to år gammel versjon av i løpet av påska, og Midtfyns Påskebrygg (6,8 %) som det desverre har vært litt variabel kvalitet på tidligere. Palmehelgen ble viet til et par nykommere:

CRAK Hoppy Easter 

En amerikansk type pale ale humlet med Citra, Summit og Simcoe. Ølet er uklart med en oransje farge, og en off-white-farget skumtopp. Aromaen er veldig fruktig, og humletypene får virkelig utfolde seg her. Toner av appelsin, sitrus og andre tropiske frukter treffer nesen, og i tillegg furunåler og tørt høy. I smaken kommer gresspreget fra humlen mer fram, men i bakgrunnen lurer fortsatt fersken, grapefrukt og lime. Munnfølelsen er silkemyk, og ølet har en solid, balansert bitterhet. En riktig frisk og fruktig pale ale, og denne vil passe utmerket i påskas solvegg.

 

Klostergården Påskeøl 

I forhold til italienern er dette mer en engelsk type pale ale brygget med engelsk alegjær, og noe hvetemalt. Dette ølet er klart med en gylden og mørk bronsefarge. Skummet er høyt med lys beige farge, og er såpeliknende. Aromaen er ikke uventet maltrik med tørket frukt, fudge, lær og kjeks, og i tillegg noe pussig  som minner om råtne grønnsaker og sigarettaske. Smaken er en bedre opplevelse med karamell, lær, tre, høy og litt grønnsaker. Avslutningen er litt tørr. Myk og glatt munnfølelse, og har en balansert og fin bitterhet.

Dette ble en litt blandet opplevelse der aromaen virker ubalansert, og med noen utoner. Til gjengjeld er smaken mye mer balansert med fin maltsødme og bitterhet. En grei engelsk ale som nok passer bedre til påskelammet enn Hoppy Easter.

En smakebit av Hemnes Mikrobryggeri

Man må lete godt for å finne øl fra Hemnes Mikrobryggeriet, spesielt med sitt tilhold på Hemnesberget utenfor Mo i Rana. Bryggeriet startet opp sin bryggevirksomhet i 2013, og har så langt hatt fokus på øl i butikkstyrke. Ved en snarvisit innom Mo i Rana hadde jeg håp om å lett finne øl både fra Hemnes og Mosjøen mikrobryggeri. Det endte med at jeg fant én butikk som hadde to øl fra Hemnes; 808 (4,7 %) og Blues (4,7 %). Når jeg senere skulle teste ølene oppdaget jeg til min forskrekkelse at ølene var passert/nesten passert utløpsdato. Dermed blir denne testen med dette forbeholdet:

 

Hemnes 808: 

Bryggeriets signaturøl er av typen pilsener, og er oppkalt etter fylkesveien som leder til mikrobryggeriets lokaler på Hemnesberget. Ølet har en svakt uklar, lys ravfarge med et off-white skumhode. Aromaen preges av lys malt, men med innslag av mørkere typer. Det gir et preg av brød, vått høy og litt karamell, krydderurter og kokte grønnsaker. Ølet skal være tilsatt den klassiske Saaz-humlen, men denne savner jeg i aromaen. Dette skyldes nok ølets alder.

Smaken er maltrik med toner av vått høy, gressaktig humle, harpiks og lette kryddertoner. Munnfølelsen er lett og glatt. Bitterheten har den ikke mistet som både er balansert og behagelig. Totalt sett er dette et litt pussig og funky øl, som mest sannsynlig er over the top. Ølet er på dette stadie ikke helt i balanse, men interessant nok innenfor sin sjanger.

 

Hemnes Blues: 

Blues (ja, de har også en Jazz i sortimentet), er bryggeriets mørkere alibi og er brygget i retning av en engelsk ale. Ølet er bronsefarget, og er svakt uklart. Off-white, solid skum på denne. Maltrik aroma som minner om rugbrød, karamell, solbær, tørket frukt, lær, lyng, blomster og litt krydder.

Smaken domineres også av maltsødme med toner av fudge, lær og gressaktig humle mot slutten. En touch av alkohol kjennes også, og noe som er merkelig på et såpass lett øl. Munnfølelsen er naturlig lett og glatt, og bitterheten oppleves balansert. En litt rar og ubalansert øl, men smakfull og interessant.

 

Gammel og ung hånd i hånd

 

 

Ikke sjeldent ser man i dag at mikrobryggerier samarbeider med andre mikrobryggerier, og brygger gøyale og eksperimentelle øl. Av og til blandes øl fra de respektive bryggeriene, andre ganger dreier bryggesamarbeidet seg om å spe med hver sin lokale ingrediens i et felles øl. Mest vanlig reiser en brygger over til et annet mikrobgryggeri og er med å brygger et øl som reflekterer de samarbeidende bryggeriene mest.

Dette var også tilfellet da Brewdog brygget et samarbeidsøl med verdens eldste bryggeri; Weihenstephaner, og hvor det skal være brygget øl helt siden år 1040. Det gamle, tyske tradisjonsbryggeriet er mest kjent for å brygge hveteøl av høy kvalitet, mens Brewdog brygger jo alt mulig hvor ofte humlen spiller en stor rolle. Dermed var det naturlig at samarbeidsølet for anledningen ble en klassisk hveteøl humlet på IPA-vis, og barnets navn ble:

India Pale Weizen (6,2 %) 

I dette ølet er det brukt Extra pale og Münchnermalt, og naturligvis hvete. Ølet er humlet med Centennial og Simcoe. Ølet er svakt uklart med en flott oransje farge. I motsetning til de fleste tyske hveteøl er skummet noe lite, og har en off-white farge.

Aromaen røper hveteølsgjæren med fruktige og krydderaktige toner (nellik i hovedsak), men her er det også gitt plass til typisk humlearoma med appelsin, lime og gress. Smaken opptrer enda mer fruktig med fortrinnsvis grapefrukt. I tillegg kjennes høy, gressaktig humle og lyse malttyper. Munnfølelsen er glatt og myk, og bitterheten er ikke uventet mer framtonende enn i en vanlig tysk hveteøl.

Denne kreasjonen er en virkelig frisk og fruktig miks av en tysk hveteøl og en IPA. Nå kan sommern bare komme!