Gå til innhold

Ordliste

Her følger en oversikt over mer eller mindre kjente norske og engelske ord og uttrykk knyttet til øl og ølbrygging.

AAU: «Alpha acid unit», internasjonal måling av bitterhet i øl

Acetaldehyd: Et kjemisk stoff tilstede i øl som har en aroma av grønne epler.

Acetic (eddiksyre): En aroma som beskriver en eddikaktig aroma fra acetobacterier. Vanlig i syrlige, trelagrede øl.

Adjunct (tillegg): En hvilket som helst gjæringsdyktig supplement tilsatt malten til bryggeprosessen, spesielt ris, mais, røstet umaltet hvete, røstet bygg, sukker, etc. Ris og mais benyttes av større bryggeri for gi ølet deres en lettere kropp og munnfølelse, og fordi det er billig.

Alkohol: En type enkel organisk sammensetning som inneholder en eller flere hydroksylgrupper (OH) per molekyl. Etanol er den typen man finner i gjærede drikker. Er et biprodukt som blir til når gjæren spiser sukkeret i vørteren. Uttrykt som prosent av volum (ABV) eller som vekt (ABW).

Ale: Ethvert øl som er varmgjæret (overgjæret) i romtemperatur. Tradisjonelt sett britiske og belgiske øl. Kommer av det angelsaksiske begrepet ealu, og som var en maltet alkoholholdig drikke tilsatt urter og krydder for varighet, krydder og for å gjøre brygget klart. Begrepet «beer» ble likeverdig benyttet langt tilbake i tid, men etter introduksjonen av humle i øl ble «beer» betegnelsen på øl med humle.

Aldehyder: Gruppe av viktige smakskjemikalier man finner i øl og annen mat. Ofte assosiert med en bedervet smak i øl.

Alfasyre: Delen av humlen som produserer bitterhet, jo mer alfasyre jo mer bitterhet.

Alkalitet: En måling for hardheten til vann, uttrykt som ppm av kalsiumkarbonat.

Alt eller Altbier: Tysk øltype som er varmgjæret (overgjæret), men lagret kald. Fra Düsseldorf med et rav- eller kobberfarget utseende.

Aminosyrer: En gruppe organiske kjemikalier som er byggesteinene i protein. Viktig for næringen til gjær.

Amylase: Hovedsakelig ensymer som er tilstede i bygg og malt, og konverterer og bryter ned lange kjeder av stivelsemolekyler til kortere gjærdyktige sukkere.

Aromahumle: En humle med lavt nivå av alfasyre som tilsettes sent i bryggeprosessen for å gi aroma og smak (se tørrhumling).

Attenuation: Graden av overskuddssukker som har blitt gjæret ut i et ferdig øl. Mer attenuation gir et tørrere og sterkere øl.

Autolyse: Selvspisende og oppløsning av gjærceller. Dette kan gi såpeaktige smaker hvis ikke ølet er fjernet for død gjær etter gjæringen.

 

OBalling:  En europeisk målemetode av en spesifik tetthet basert på prosenten av sukker i vørteren, uttrykt i grader. Dette benyttes spesielt i Tsjekkia, og er oppkalt etter den tsjekkiske vitenskapsmannen Carl Joseph Napoleon Balling.

Bamberg: En by kjent for sine røykøl (rauchbier) fra den nordlige delen av Bayern.

Barley wine: En sterk, varmende og vanligvis søt øl laget av de beste kornsortene. Er laget for nipping og ikke for å helle nedpå. Opprinnelig fra slutten av 1800-tallets England.

Bayer: Kommer opprinnelig fra Bayern hvor det ble laget både mørke og lyse versjoner. I Norge brygges kun den mørke versjonen, og blir kalt for Münchener ellers i verden.

Berliner weisse: Et hveteøl fra Berlin hvor man har tilsatt melksyregjæring som gjør ølet syrlig, og hvor du kan velge å tilsette rød eller grønn saft.

Biére de garde: Øltype fra Nord-Frankrike. Ble tidligere brygget på gårder og tappet på champagneliknende flasker. Er vanligvis ravfarget, og som regel sterkere enn 6 %.

Bitter: Britisk øl som tradisjonelt er bittert og med ganske lavt kullsyreinnhold. Overgjæret (varmgjæret) øltype, og som kom til på slutten av 1800-tallet i England. Ble for det meste solgt fra fat på pubene, og som fortsatt er stedet å nyte ølet.

Bitterhetshumle (bittering hops): Humletyper med høy verdi av alfasyrer som gir bitterhet til ølet, og tilsettes tidlig i bryggeprosessen. Andre begrep er «kettle hops» og «copper hops».

Bokkøl: En øltype fra den tyske byen Einbeck. I gamledager var det et varmgjæret øl (overgjæret), men nå blir det laget som kaldgjæret (undergjæret). Inneholder mye malt, er litt søt, og med et relativt høyt alkoholinnhold. Undertyper er doppelbock og eisbock.

Brown ale: Et britisk øl med lav bitterhet og er mørk brun i fargen. Brown ales fra Nord-England er som regel sterkere enn de søtere versjonene fra Sør-England.

Bryggekjele (copper, kettle): Hvor ingrediensene kokes under bryggeprosessen.

Bryggeripub: En pub hvor de brygger sitt eget øl.

Brettanomyces: En saktegjærende gjærslekt av og til brukt i brygging. Kan gi aromaer av fjøs, hest og ananas. Er essensiell i eikelagrede øl.

Burtonisere (Burtonize): Behandle vann så det ligner vannet fra Burton-on-Trent i England, lenge kjent for sine pale ales. En bryggemetode som startet på 1800-tallet.

Bygg: Korn, en del av slekten Hordeum. I maltet form er det hovedingrediensen i øl og er brukt tidlig i bryggeprosessen. Bryggere bruker flere sorter som er tørket på ulike temperaturer for å gi ulike smaksnyanser.

 

CAMRA: Campaign for Real Ale. Storbritannias tradisjonelle bevegelse for verning av øl. Startet som en protest i 1971 mot tynt og lyst lagerøl som erstattet det tradisjonelle britiske ølet mange plasser.

Candy sugar: Brukt av bryggere for å øke alkoholstyrken uten å tilsette ekstra kornvarianter. I praksis vil sterke øl absorbere noe av det uten å skade ølets karakter. Ved overbruk skaper man et lettvekterøl i en tungvekterkropp.

Cara-Pils: Merkenavn for et spesialprosessert malt brukt for å gi mer fylde til lyse øl. Likt crystal malt, men er ikke røstet.

Cask: Britisk begrep på tønneformede fat til servering av øl hvor det ikke er tilsatt gass for å pumpe ølet opp.

Cask conditioned ale: Øl som er varmgjæret, upasteurisert og ettergjæret på fat. Ølet blir tappet fra fatene kun direkte eller ved hjelp av håndpumpe.

Chill haze: Tåkete rest av protein som felles ut når øl bli avkjølt.

Cooper: En som lager og reparerer tretønne som det var vanlig å ha ølet på. En sjeldenhet i dag.

Craft Beer: Et mye diskutert begrep, og kan oversettes som et håndverksbrygg. Normalt sett på som et øl brygger i et mindre kvantum hvor man benytter tradisjonelle metoder, og uten tilsetninger av ingredienser (adjuncts) for å gjøre munnfølelsen og smaken lettere. Tvert i mot er et håndtverksøl et øl brygget med og tilsatt ingredienser med fokus på god smak.

Crownkork: Den klassiske metallkorken. Oppfunnet i USA i 1890, først vanlig etter første verdenskrig.

Crystal malt: Et spesielt prosessert malt som benyttes for å gi mer fylde og karamellfarge, og smak til ravfargede og mørke øl.

 

Dekoksjon: En mesketeknikk som involverer fjerning av en porsjon av mesken, koke den, og ha den tilbake i mesken for å øke temperaturen.

Dextrin:En familie av langkjede sukker som normalt ikke blir gjæret, og som gir mer fylde i ølet.

Diacetyl: En kraftig smakskjemikalie med aroma av smør. Regnes ofte som en usmak som følge av feil under gæringen.

Diastase: Et ensym tilstede i bygg og malt som har ansvar for  å konvertere stivelse til sukker.

DMS: Dimetylsulfid, et kraftig smakskjemikalie i øl med aroma av kokt mais.

Dobbeltbokk: Ekstra sterkt bokkøl hvor navnet ofte tradisjonelt sett slutter på -ator.

Dortmunder: Lyst lagerøl fra Dortmund i Tyskland (5-6% alk.). Er som regel tørrere, svakt sterkere og mindre bitter en tysk pils og helles. Var en gang populær blant industriarbeidere i Dortmund, men er i dag vanskelig å finne og definere.

Draft, Draught: Øl fra fat i motsetning til flaskeøl. Generelt upasteurisert.

Dubbel: Opprinnelig et øl som er gjæret to ganger, angitt med XX fra gammelt av opp til 1800-tallet. Vanligvis mørkere enn klosterøl, og på den søte siden. 6-7 % Alk.

Dunkel: Tysk ord for mørk som i mørkt øl. Vanligvis refererer man til en mørk ølstil fra München. Betegnes både for mørkt lagerøl og hveteøl.

 

EBCU: European Beer Consumers’ Union som er en samling av nasjonale ølfremmede organisasjoner i Europa. Fokuset er å spre kunnskap og det gode ord om øl og ølbrygging til støtte for forbrukerne. NORØL her i Norge har vært med siden 1996.

Edelhumler: Brukt om de europeiske humletypene Hallertau, Saaz, Spalt og Tettnanger og skiller seg ut fra andre humletyper med lav bitterhet og karakteristiske aroma.

Eikelagret øl: Øl som er gjæret på eikefat eller tønner. Er vanligvis mørke i farge, og er siden blandet og tilsatt litt søtning. En gang var dette et standard fatøl over store deler av Flandern i Belgia.

Ekstremøl: Et amerikansk begrep på eksperimentelle øl litt utenom det vanlige som f. eks. øl lagret på eikefat, tilsatt grønnsaker, frukt, krydder, eller det er brukt store mengder humle.

Ensymer: Et protein som fungerer som en katalysator for de fleste reaksjoner, og er viktig for brygging, inkludert stivelsekonvertering, proteolyse, og gjærmetabolisme. Avhengig av forhold som temperatur, tid, og pH.

Estere: Stor klasse av stoffer formet av fullstendig oksidering av ulike alkohol, og kilden til fruktige aromaer i øl, spesielt varmgjærede. Stammer som regel fra gjæringsprosessen.

Ettersmak: En varig smak etter at ølet har forlatt munnen.

Ettergjæring: Gjæring for andre gang på flaske hvor ølet er tilsatt noe sukker eller malt. Er ølet i tillegg hverken pasteurisert eller filtrert kan det holde seg i mange år.

European Brewing Convention (EBC): Organisasjon for standarder innen brygging. Ofte brukt som et begrep for maltfarge; grader EBC.

 

Fat: Beholder til salg av øl, vanligst på 30 og 50 liter.

Faro: Et øl laget ved å reaktivere rein lambic med tilsetning av sukker. Tradisjonelt et øl man fikk på fat hovedsakelig i Brüssel og Payottenland, men finnes noen ganger på flaske.

Fenol: Kjemisk familie ansvarlig for mange aromaer som for eksempel krydder og røyk.

Final gravity (FG): Vekten av brygget etter gjæringen. Se Original gravity (OG).

Finings: Stoffer som gjør ølet klart som er tilsatt ettergjæringen, og hjelper til med å dra ut gjær og andre partikler ut av ølet.

Fruktlambic: Et øl produsert ved å bløtlegge frukt på fat med lambic-øl. Tradisjonelt har det vært benyttet kirsebær (se Oude kriek) eller bringebær (framboise/frambozen), men det har også blitt eksperimentert med andre typer frukt som jordbær, druer og aprikoser.

Fusel-alkohol: Høyverdige alkoholer som finnes i alle gjærede drikker.

 

GBBF: Great British Beer Festival som arrangeres av CAMRA hvert år i begynnelsen av august.

Germination (spiring): Spiringen av bygg, og er det viktigste steget i maltingen.

Gjær: Encellet sopp som gjør sukker om til alkohol og karbondioksid.

Gjærete: En smak som karakteriserer at noe av råproduktene fra gjæringen fortsatt er tilstede.

Gjæring: Biokjemisk prosess med gjær som involverer metabolismen av sukker og frigjøring av karbondioksid og alkohol, sammen med mange andre viktige biprodukter. Primærgjæring: Innledende raskt stadie av gjæringsaktiviteten når maltose og andre enkle sukker bli metabolisert. Varer rundt en uke. Sekundærgjæring: Sakte fase under gjæringen hvor komplekse sukker blir metabolisert og «green beer»-smaker bli absorbert på nytt. Kan ta uker eller måneder.

Gose: Varmgjæret hveteøl tilsatt krydder og salt. En spesialitet fra Leipzig.

Grist: Knust eller kvernet malt klar til å bli mesket.

Growler: En kjent beholder i USA på ca. 1,89 liter til å kjøpe øl som kun serveres på tappekraner ved for eksempel bryggeripuber til å ta med hjem. Bør naturlig nok drikkes ganske raskt etter kjøp.

Gueuze: Et blandet øl som må inneholde minst en skvett lambic (fra belgisk lov), hvor en stor andel av de moderne variantene tillater andre typer øl i blandingen. Skal du ha «the real deal» se Oude Gueuze.

 

Head/Hode: Skummet på toppen av ølet.

Hefe: Tysk som betyr gjær, eks. Hefeweissen.

Helles: En gylden øl med en myk maltprofil. Bayerns svar på pilsner.

Hest, hesteteppe: Begrep brukt for å beskrive fjøsliknende aromaer fra villgjæren Brettanomyces.

Hjemmebrygging: Småskalla brygging hjemme hos folk for personlig konsumering. Mange som har startet kommersielle bryggeri startet en gang med sin egen brygging hjemme på kjøkkenet.

Hop back: En siltank brukt i kommersiell brygging for å filtrere humle fra den kokende vørteren før den blir nedkjølt.

Humle (Humulus Lupulus): En ettårig klatreplante i familien Cannabacinae, som kan bli 10 meter høy. Gir ølet sin bitterhet og karakteristiske aroma. Nesten all humleproduksjon går til ølbrygging. Har vært en standardingrediens siden 1100-1200-tallet. Ulike humletyper gir ølet forskjellige karakteristikker i smak og lukt. Humlen består av to hovedtyper syre: alfa og beta. Alfasyrer bidrar til bitterhet tidlig under kokingen, smak senere, og aroma i slutten av koketiden. Betasyrene inngår ikke i en kjemisk reaksjon og påvirker ikke smaken, men bidrar litt til aromaen.

Hydrolyse: Ensymreaksjonen der proteiner og karbohydrater blir brutt ned.

Hydrometer: Et glassinnstrument brukt i brygging for å måle en spesiell vekt av øl og vørter.

Håndpumpe: Metode for å pumpe opp øl til bardisken med håndkraft.

 

IBU (International Bitterness Units): En akseptert metode for uttrykking av humlebitterhet i øl; ppm av oppløst iso-alfasyrer tilstede i øl. Høyere nummer betår kraftigere bitterhet. Mange eksperter mener at all IBU over 120 ikke er mulig å skille for et menneske.

IPA: India pale ale, en bitrere og sterkere versjon av en ordinær pale ale. Skal ha vært ideel for transportering med sjøveien fra de britiske øyene og til India på 1800-tallet. Har de siste årene blitt kjempepopulær i både britisk og amerikansk versjon. Underkategori er dobbel-IPA som er sterkere og mer bitter.


Kaldgjæring: Undergjæring; gjæring på lave temperaturer hvor gjæren synker til bunnen av bryggekjelen. Vanlig metode for brygging av lagerøl.

Kalsium: Mineral viktig for kjemien til vannet benyttet i bryggingen.

Karbohydrater: Klassen av kjemiske stoffer inkludert sukker og stivelse.

Karbondioksid: CO2. En fargeløs og luktfri gass som er produsert av gjæringen av sukker til alkohol.

Karbonere: Tilsette karbondioksidgass til øl.

Keg: Engelsk betegnelse på ølfat hvor ølet tappes med trykk av karbondioksid. Den mest brukt metoden her til lands.

Kellerbier: Tysk øltype som vanligvis er ufiltrert og servert rett fra ølkjelleren.

Kilning: En prosess der delvis spiret malt blir tørket i store maltovner.

Klosterøl (Abbey beers): Øl laget i lik stil til noen Trappistøl, slik som dubbel og tripel, men som ikke har noen tilknytning til et Trappistkloster. Noen klosterøl har lisensierte samarbeid med andre religiøse ordere. Kvaliteten varierer.

Kölsch: Gylden øl som er brygget med ale-gjær (varmgjær). Spesialitet fra den tyske byen Köln.

Kondisjonering: Modningsprosessen av øl, enten på flaske eller fat. I denne fasen blir sukker sakte gjæret, karbondioksid blir oppløst, og gjær setter seg på bunnen.

Kontraktbryggeri: Et bryggeri som brygger sitt øl hos et annet bryggeri med bryggerutstyr.

Konvertering: Foregår i mesken hvor stivelse blir til sukker.

Kräusening: Tilsetning av kraftig gjæret ungt øl til et annet for å øke modningen. Foregår under modning av lagerøl.

Kriek: Et gammelt belgisk ord for kirsebær. En betegnelse for alt øl som inneholder kirsebær, og er mye brukt på samme måte som geueze. For den autentiske lambic-versjonen se Oude Kriek. Kirsebærøl uten tilknytning til lambic kalles kriekenbier.

Kullsyre: Sprudling som følge av karbondioksid oppløst i øl.

Kvass: Øl brygget med rug, sukker og rosiner, og er tradisjonelt av russisk opprinnelse.

 

Lace: Rester etter skummet fra ølet mens det minker nedover i glasset.

Lactic acid: En organisk syre som er et biprodukt av Lactobacillus, som gir den beske smaken man finner i øltypen Berliner Weisse og noen belgiske øl.

Laktose: Melkesukker, ikke gjæringsdyktig, og er brukt som søtning i melkestout.

Lager: Øl laget ved kaldgjæring, og lagret i temperaturen nært frysepunktet. Utledet fra  «lagring» (tysk: lager) hvor bryggeriene før i tiden i Midt-Europa gjerne plasserte sitt lettere, kaldgjærede øl i kalde lagringsrom i noen måneder før de ble overført til flasker eller fat.

Lambic: En samlebetegnelse for alle øl laget ved spontangjæring. Prinsippet er at tilførselen av gjær skjer gjennom villgjær fra luften og ikke tilsatt gjær direkte. De fleste bryggeriene oppmuntrer den rette typen gjær til å være tilstede under gjæringstiden for å unngå mest mulig tilfeldigheter. Et fat lambic som er mellom seks og tolv måneder gammel er sett på som ung, mens de some er lagret i over to år er betegnet som gammel. Har sin opprinnelse fra området Pajottenland rundt Brussel, og er nokså syrlig.

Lavkarboøl: Øl som er ekstra utgjæret for å sitte igjen med mindre sukkerarter. Er nok ikke nødvendigvis slankende på noen måte da alkoholen innhar det meste av kaloriene uansett.

 

Malt: Bygg eller annet korn som har fått spire noen dager, og så tørket eller røstet. Røstingen fanger mer eller mindre sukkeret, gir maksimum smak og karamellisering.

Maltekstrakt: Konsentrert vørter i tørr eller sirupaktig form.

Makrobryggeri: Ofte brukt som motvekten til et mikrobryggeri hvor bryggeriet lager øl i særdeles store kvantum som når alle verdens hjørner. Blir også kalt et industribryggeri hvor fokuset ofte er på billige løsninger (eksempelvis adjuncts) og masseproduksjon, og ikke nødvendigvis smak og kvalitet.

Maltose: Et enkelt sukker som er det dominerende gjæringsdyktige materialet i vørteren. Kommer fra stivelsen i kornet fra maltingen

Märzen: Tysk, kaldgjæret øltype tradisjonelt brygget i mars og tappet i september. Er mørkere en øltypen oktoberfest.

Mask: Det man sitter igjen med etter at vørteren er utsilt. Benyttes ofte som dyrefôr eller i baking.

Mesking: Kokeprosedyren som er sentral i bryggingen hvor stivelse blir konvertert til sukker. Ulike ensymreaksjoner skjer mellom 43 og 74o C. To hovedtyper eksisterer; Infusjon hvor maltet bløtes opp i varmt vann i noen timer, og dekoksjon hvor vørteren blir sirkulert tilbake med økende temperatur, som gjøres for å få mer ut av maltets sukkerstoffer.

Meskekar: Hvor meskingen utføres. Har en perforert falsk bunn som gjør at væske kan renne igjennom.

Mikrobryggeri: I utgangspunktet et lite bryggeri først, men dette er i dag litt relativt da mange mikrobryggeri i f. eks. USA har vokst seg større enn alle industribryggeri i Norge. I dag kan betegnelsen brukes om bryggeri som brygger på en håndverksmessig måte hvor det er et kompromissløst fokus på smak og en god ølopplevelse, istedet for industriell produksjon hvor det handler om å tjene mest mulig på minst mulig produksjonsutgifter.

Mild: Engelsk øltype, lavt alkoholnivå, mørk farge og lett humlet.

Munnfølelse: Sanselige kvaliteter av en drikke som ikke er smak som for eksempel fyldighet og karbonering.

 

Norbrygg: Norges forening for hjemmebryggere. Har som formål å spre det gode ord om hjemmebrygging og bidra med hjelp til hjemmebrygging for deres medlemmer. Arrangerer NM i hjemmebrygging en gang i året, og driver også med eksamenering av øldommere.

NORØL: Norske Ølvenners Landsforbund. Norges forbrukerorganisasjon for ølfolk stiftet i 1993.

Nose/Nese: Litt fancy ord for lukten av et øl.

 

Oksidering: Kjemisk reaksjon som foregår mellom oksygen og ulike komponenter i øl, og kan føre til avsmak av vått papir eller papp.

Old ale: Engelsk øltype som tradisjonelt ble brygget for vintermånedene og lagret en tid før tapping som ga vinøse trekk. Enkelte moderne tolkninger har betegnelsen «winter warmer» og er søtere.

Original Gravity (OG): Måling av styrken til vørteren uttrykt ved vekten av vørteren i forhold til vekten av rent vann som har OG på 1000. En OG på 1040 (typisk engelsk bitter) er dermed ca. 4 % tettere en rent vann. Differansen mellom FG og OG utgjør sukkermengden som er omdannet i ølet.

Oud bruin: Eikelagret øl opprinnelig fra Flandern i Belgia. Noen øl er lagret i ståltanker med treflis i det gjærede ølet for å imitere eikelagringseffekten med varierende suksess.

Oude gueuze/geuze: En autentisk gueuze er et flasket øl, produsert ved å blande ung lambic med gammel for så å reaktivere den ved å tilsette en dråpe flytende sukker. Gir en champagne-liknende sprudlende friskhet.

Oude kriek: Tradisjonelt sett ble kriek laget ved å bløtlegge kirsebær i eikefat med lambicøl i omtrent seks måneder. Man kan fortsatt finne dette ølet på fat i noen cafér i Payottenland, men er for det meste flasket.

Overgjæring: Se kaldgjæring.

Overskuddssukker: Ugjæret sukker som av og til er tilstede fordi ølet fortsatt utvikler seg. Vanligvis som følge av sukkertyper som vanlig gjær ikke kan gjære.

 

Pale ale: Et bitter øl som opprinnelig er britisk, men i dag forekommer det også øltypen american pale ale som er godt humlet. Pale ale ble vanlig i Storbritannia på slutten av 1800-tallet og stammer fra bruk av lysere malt. I Storbritannia refererer pale ale vanligvis til flasket øl.

Pasteurisering: Prosessen der man steriliserer ølet ved å varme det opp til ca 70 o C for å fjerne rester av gjær. Brukt i nesten alle masseproduserte øl på bokser og flasker.

Pellets: Humle trykt sammen til små briketter.

Pils: Mest kjente øltypen i verden, men versjonene som blir laget er ofte bare en skygge av den originale utgaven, Plzensky Prazdroj (Pilsner Urquell), fra den tsjekkiske byen Plzen. Brygget første gang i 1843. Har vanligvis diskré krydrede humletoner.

Pint: En britisk måleenhet som utgjør 0,568 liter.

oPlato: Skala for vekt basert på prosent av reint sukker i vørteren. En nyere og mer presis versjon av Balling-skalaen.

Porter: Øl av engelsk opprinnelse som er et kraftig, søtt og mørkt øl. Navnet skal stamme fra Londons gater hvor dette ølet var populært blant byens portere (sjauere) på 1700-tallet. Undertype er imperial porter. En sterkere versjon.

PPM: Parts per million, 1 milligram per liter.

Priming: En prosess hvor det blir tilsatt sukker til ølet før man har det over på flaske eller fat. Igangsetter gjæringen og trykksettes med karbondioksidgass.

Pub: En forkortelse for «public house» hvor alle kunne komme innom for en pint med godt ale. Tradisjonelt hadde engelske puber et barområdet hvor mannfolket kunne stå å drikke øl, og en lounge for menn og kvinner hvor man kunne sitte.

 

Radler: Et tyskt påfunn der man blander sitronbrus og øl.

Rauchbier: Røykøl, en mørk lager laget i Tyskland fra røykt malt.

Real ale: Et begrep CAMRA har valgt å bruke på øl som er upasteuristert, ettergjæret på fat eller flaske, og tappet uten hjelp av CO2.

Reinheitsgebot: Renhetsloven fra Bayern som oppsto i 1516, som sier at øl kun skal inneholde vann, malt og humle, og senere gjær. I tillegg ble hveteøl senere godkjent. Er en av de eldste matreguleringen man kjenner til i historien.

 

Sahti: Tradisjonelt finsk øl hvor man brygger med einebær.

Saison: En øltype assosiert hovedsakelig med provinsen Hainaut og er litt i samme gate som bière de garde. Tradisjonelt sett laget om våren og konsumert til sommern når temperaturene ble for høye for trygg gjæring, og gårdens bønder ble nødt til å jobbe på åkrene. Ganske humlet for bedre holdbarhet på kort sikt, og det fantes mest sannsynelig både svake og sterke versjoner. Er markedsført som «Farmhouse Ales» i USA.

Seidel: Tysk drikkekar med hank, vanligvis i tinn, glass eller stein.

Session beer: Et lettere øl i både OG (se Original Gravity) og alkohol (vanligvis mellom 3,6-4 %). Er ment som et øl som ikke er overmettet med smak og intensitet, og typiske kandidater kan være en britisk bitter, witbier, eller en lett pilsner. Type øl som man kan drikke flere av uten å gå helt på en snurr.

Shandy: Britisk påfunn hvor det blandes sitronbrus og øl.

Sjokolademalt: Mørkt brunt røstet malt.

Skum: Dannes på toppen av ølet under helling og øker med innhold av karbondioksid. I samme slengen blir det frigjort en del aroma.

Skunky: Svakt gummiaktig aroma forårsaket av overeksponering av ølet fra sollys.

Slick (glatt): En glatt og væskeaktig munnfølelse, men som ikke føles helt vandig.

Smør (butterscotch): Smak som beskriver konsentrasjonen av diacetyl i ølet.

Stein: En type tysk seidel i keramikk eller tinn med lokk.

Steam beer: Øltype opprinnelig fra USA hvor ølet gjærer på varme temperaturer, men hvor det benyttes en kaldgjær (undergjær).

Stivelse: Komplekse karbohydrater, lange polymerer av sukker, som blir konvertert til sukker gjennom meskingen.

Stock ale: En sterk øl brygget for lagring og for å blande med yngre og lettere øl.

Stout: Et mørkt, bittert øl laget med relativt store andeler sjokolademalt og røstet bygg. Kommer etter porter fra en tid da sterkere versjoner ble kalt «stout porter», og siden har øltypen stout levd sitt eget liv. Det finnes også mange ulike varianter av stout hvor man kan få tak i både tørre og søte varianter. Underkategori er imperial stout, en sterkere versjon som ble eksportert fra Storbritannia til Russland på slutten av 1700-tallet.

 

Tannin: Polyfenoler, organisk materialer med karakteristisk snerpende og treaktig smak som kommer fra humle og skallet på bygget.

Toradsbygg: Den mest vanlig byggvarianten foruten i USA hvor de bruker mye seksradsbygg. Har et lavere proteininnhold og finere smak enn seksradsbygg.

Torrefication: Prosess der man raskt varmer opp korn slik at de blåser seg opp som popcorn. Vanlig utført på bygg og hvete, og er ofte brukt i britiske pale ales.

Trappist-øl: Alle øl som tilhører de offisielle klostrene av Trappist-ordenen.

Tripel: Originalt et øl som var gjæret tre ganger, merket med XXX i gamle dager. Alltid et sterkt øl, og historisk sett et mørkt et, men siden 1930-tallet har begrepet blitt brukt om sterke lyse ales, introdusert av trappist-ølet Westmalle Tripel.

Tørrhumling: En metode hvor man tilsetter humle direkte i tanken på slutten av gjæringen for å øke humlearomaen uten å tilføre mer bitterhet.

 

Undergjæring: Se kaldgjæring.

 

Varmgjæring: Overgjæring, gjæring på varmere temperaturer (15-20 C) hvor gjæren holder seg på toppen av ølet. All gjæren blir ikke fermentert og som generelt gir et fruktigere og søtere preg en ved kaldgjæring.

Vørter: Ugjæret øl, sukkerholdig væske man sitter igjen med etter meskingen. Vørteren kokes etterpå før den kjøles og blir gjæret.

Vørterøl: Oppfunnet i Norge under mellomkrigstiden, og består av ugjæret vørter tilsatt vitaminer og mineraler.

 

Weiss/Weizen: Begrep for tysk hveteøl fra den sørlige delen av Tyskland.

Weisse: Tysk ord som betyr hvit, og omtaler den beske ølstilen fra Berlin.

Witbier: Et øl som vanligvis, men ikke alltid, er lyst, uklart og lavt på alkohol (4-5 %), og er i Belgia smakstilsatt. Mesken inneholde omtrent 30% hvete, og uklarheten kommer av bruken av fint hvetemel. Tradisjonelt sett er det tilsatt tørkede sitrusskall, koriander og andre krydder under bryggingen.

 

Øl: Bred betegnelse som beskriver enhver gjæret drikk laget fra byggmalt eller andre korn. Originalt brukt om produkter som inneholder humle istedet for andre urter. Begrepet «beer» kommer av det angelsaksiske ordet «beor».

Øl-nerd: En entusiast og forbruker av alt ølrelatert materiale. Er alt fra respektabel lidenskapelig til forstyrrende besatt. Disse entusiastene tråler tappekraner på hver restaurant og ølbutikk for nye og spennende øl, og har gjerne øl som hobby. Begrepet er av og til brukt på personer som tar øl litt for seriøst.

 

Kilder: Dette er en liste som hele tiden vil kunne endres etter hvert som jeg kommer over tilleggsfakta og nye formuleringer. Noe av faktastoffet er hentet fra «Tasting beers», «100 belgian beers to try before you die!», «Great American Craft Beer» og «Norsk øl».


2 kommentarer leave one →
  1. Thor Bøhmer permalink
    juni 29, 2015 11:28 am

    Kveik = gjær (kanskje kommer ordet kveik av oppstart). Ordet brukes i tradisjonell norsk gårdsbrygging. Kveiken skaffet man seg «på bygda» og under gjæringsprosessen som ofte går over tre dager, skummer man av toppgjæren og i dag tørkes den på avis til bruk ved neste brygging. Kveiken er blitt laboratorieanalysert i USA og funnet ideel til brygging. Den besto av tre forskjellige gjærsorter..

    Ilen = meskekar. Brukes i tradisjonell gådsbrygging. En gjetning på betydning kan være at ilen kan ha samme opphav som ordet ile (kilde)

  2. desember 9, 2015 3:30 pm

    Litt feilaktig etymologisk forklaring av ordet «beer». Det kommer for det første av det latinske ordet «bibere» som betyr rett og slett å drikke. Man har det samme ordet på fransk «bière» og italiensk «birra». og en rekke andre europeiske språk. Riktig at de angosaksiske kulturer tok til seg ordet og kalte det «beor», men endringen til «beer» ble til i forhold til kontakt med latintalende/fransktalende. Slik ordet blir brukt i dag stammer det altså fra ordet «bibere» og vulgærlatin (latinen som stort sett ble snakket) «biber»
    Hilsen ølinteressert språknerd 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: