Gå til innhold

Spennende vårnyheter fra Nøgne Ø

april 16, 2014

I palmehelgen dro jeg med meg et testpanel for å smake på noen spennende ølnyheter fra Nøgne Ø. Det å trekke inn et smakspanel er noe jeg forsøker å gjøre med en del av nye øl jeg smaker på. nogne_oFordelen med å være å flere smakere rundt bordet er først og fremst at man kan smake på flere øl gjennom en kveld uten å bli for tullete utover de sene timer. I tillegg er jeg veldig interessert i andres opplevelser av øl da én øl kan gi ulike og individuelle inntrykk. Dette også gjerne uavhengig av tidligere ølerfaring. Noen ganger er det behagelig å diskutere humletyper med skikkelig ølnerder, andre ganger kan det være nokså berikende og høre mindre erfarne øldrikkeres assosiasjoner med ulike aroma og smaker.

Denne kveldens testpanel besto av ølfrelste svigerforeldre og svoger, og ølene var av det eksperimentelle slaget der Nøgne Ø sto alene eller i samarbeid med andre. Kveldens øl ble smakt i følgende rekkefølge:

Nøgne Ø Asian Pale Ale (4,5 %) 20140412_200137

En pale ale med en asiatisk vri som i tillegg var tilsatt sitrongress, appelsinskall og bergamott, og humlet med Nelson Sauvin, Pacifica og Cascade. Smakspanelet var enig om at dette var en flott og frisk øl, og som godt kunne være egnet til sushiretter. Ølet har en litt uklar, lys oransje farge, og med et elfbensfarget, medium hode. Aromaen oppleves frisk og fruktig med aprikos, lys malt, belgisk gjær, litt sitrus og et lett krydderpreg. Smaken er også frisk og mer fruktig med aprikos, sitrus, og med et lett gressaktig humlepreg i ettersmaken. Munnfølelsen er lett og glatt, og har lav bitterhet. Asian pale ale er en frisk, lettdrikkelig og lett. Har en litt kort ettersmak kanskje.

Emelisse/Nøgne Ø Grødziskie (4 %) 20140412_204420

Dette var en øl jeg var veldig spent på, og er en polsk øltype, grodziskie, og som nesten har vært borte fra ølverden de siste 20 årene. Dermed er det gledelig at mikrobryggerier tar opp slike gamle bryggetradisjoner som denne. Grodziskie brygges med røykmalt og hvete, og Grødziskie ble en skikkelig overraskelse for smakspanelet, meg inkludert (og jeg har smakt mye rart opp gjennom årene!). Ølet har en svakt uklar stråfarge, og et lite, off-whitefarget skum. Aromaen bærer preg av røyk, lys malt, motorolje (hær var alle enige), fjøs og litt sitrus. Virkelig spesiell aroma på denne. Limetoner kommer tydelig fram i smaken sammen med mer søtlig røkt kjøtt, søt malt og brød i ettersmaken. Munnfølelsen er syrlig, lett og glatt, og har en lav bitterhet. I bunn og grunn er dette en øl som kombinerer røyk, motorolje og sitrus, og jeg vet ikke om dette er min favorittkombinasjon i et øl. Grodziskie er uansett et spennende øltype som bør oppleves.

emelisse_logo_C

Naparbier/Nøgne Ø Black Rain (7,5 %) 20140412_221833

Nøgne har samarbeidet med det spanske bryggeriet Naparbier og har brygget en såkalt black IPA som kobinerer en IPA og en stout. I glasset har ølet en klar mørk brun til svart farge, og et lite, lys brunt hode. Aromaen oppleves fruktig med en blanding av aprikos, brent, nøtter, fruktig humle og et snev av laktose. Smaken er også fruktig med preg av humle og gress i tillegg til en brenthet i bakgrunnen. I ettersmaken kjennes noe kaffe. Munnfølelsen er glatt, og bitterheten ligger på et medium nivå. Black Rain er en flott miks av to kjente ølstiler hvor IPA’en er tydelig først og stouten inntar mot slutten i både aroma og smak. Denne falt i god jord hos samtlige i smakspanelet.

Naparbier

Nøgne Ø Cassis Tripel (9,5 %) 20140412_225317

Nok en øl av det eksperimentelle slaget. I følge bryggeriet skulle denne batchen bli den vanlige Nøgne Ø Tiger Tripel, men ble tilsatt feil belgisk gjær. I stedet for å pælme ølet ut, så kom de på ideen om å tilsette ølet råsaft av solbær og la det gjæret på nytt. Resultatet ga delte meninger blant kveldens ølinteresserte. For enkelte ble dette litt spesielt, for egen del syns jeg den var interessant, og den skiller seg ut fra andre øl jeg kjenner som er tilsatt bær. Ølet har en tåkete brun-oransje farge med et lite, off-whitefarget hode. Aromaen er spesiell med preg av mørke bær, kamferdrops, hostesaft, løsemiddel, belgisk gjær, anis, lær og litt alkohol. Bærene er mer framtredende i smaken, og oppleves mer syrlig. I tillegg plukker jeg opp søte druer, godteri og solbærsaft. Munnfølelsen er glatt, og ølet har en lett bitterhet. Nok en interessant øl for kvelden hvor solbærene er tydelig gjennom hele ølet, og oppleves som en blanding mellom søte og syrlige bær.

Linker:

nogne-o.com/

emelisse.nl/

naparbier.com

Takker Nøgne Ø for tilsendte smaksprøver.

 

 

Bådin med festivaløl

mars 23, 2014
stikkord:,

946426_386022438169977_1083591206_n

Helgen 21. – 22. mars var det duket for Bodøs nye folkefestival, Folk og fisk. Festivalens fokus er på lokale tilbydere av mat- og drikkeprodukter, samt en musikkdel på kveldstid. Festivalen holdes i byens overbygde del av Storgata, mest kjent som Glasshuset, 20140322_124357[1]og var denne helgen fylt av boder og folk og en scene. Her kunne man smake lokale sushiretter, spise sjokolade fra Lofoten og drikke kaffe fra verdens nordligste kaffebrenneri. Byens mikrobryggeri, Bådin, hadde naturlig nok fått en flott og sentral plassering på festivalen, og på deres stand kunne man smake på tre av Bådins øl. Etterspørselen etter Bådins øl er stor, og de fleste som stakk innom standen deres lurte på om de kunne kjøpe meg seg hjem eller hvor dette ølet var å finne. Desverre er det ikke lov å selge sterkøl slik til hjemmekosen, men heldigvis er Bådin tatt i de lokale Vinmonopolene i Bodø.

20140322_120600[1]

For anledning festivalen hadde Bådin brygget et eget øl; Folk og Fisk (5,6 %). Dette var et øl de kalte gårdsøl, og er enkelt beskrevet som en velhumlet saison på 36 IBU brygget med humletypene Galaxy og Pacific Jade. I glasset har festivalølet en uklar 20140322_120744[1]lys oransje farge med et off-white-farget, medium skumhode. Ølet ser både friskt og innbydende ut; et skikkelig påskeøl kanskje. Aromaen er umiddelbar fruktig med preg av sitrus, fersken, belgisk gjær og med en lett krydret touch. I smaken kommer det fram mer krydder og belgisk gjær. Dette også sammen med noe såpeaktig og tydelig gressaktig humle mot slutten. Munnfølelsen er glatt, og har en humlebitterhet på et middels nivå som varer godt inn i ettersmaken.

Dette var en god opplevelse fra Bådin, og ølet oppleves virkelig som en mix mellom en saison og en IPA. På litt kaldere temperaturer er humlen mer synlig, men etter hvert som ølet varmes opp i glasset kommer det også fram mer krydrede og fruktige toner som kjennetegner en saison. Dette er så langt det beste ølet fra Bådin, og jeg håper virkelig dette ølet blir å finne igjen snart, kanskje som et flott sommerøl.

Link: http://baadin.com/

Santorini Crazy Donkey – Hellas overrasker

mars 16, 2014

Da jeg i fjor sommer takket ja til en fredelig uke på Kreta var mine forventninger til ølscenen i Hellas svært lave. Det skulle likevel raskt vise seg at det skakkjørte økonomiske landet hadde spennende ting på gang. I et land hvor lyse lagerøl regjerer, og med flaggskipet Mythos på topp, skulle man tro at smakfulle og mørkere øl var langt unna i et land der investeringer kun vil være forbeholdt stabile produkter og næringer. Etter å ha undersøkt litt på forhånd så det ut til en liten dråpe av ølrevolusjonen utrolig nok også hadde nådd Hellas.

I de siste årene har det nemlig dukket opp noen mikrbryggeri som ønsker å satse på øl med mer smak. Et av de nye førene mikrobryggeriene er Septem som Santorinieksperimenter både med humlerike øl og mørke ales. Tilgjengeligheten var heller ikke så verst; en gresk supermarkedkjede opererte til og med med en egen reol med kun greskproduserte øl. Selv i den mest turistifiserte delen av Kreta, Platanias, fant jeg et nyåpnet vannhull, Zythodon, med stort fokus på øl og en pubdriver som viste stort ølengasjement, og med et overraskende spennende ølutvalg på både tap og flaske.

Et av de nye mikrobryggeriene jeg ikke lyktes med å finne øl fra kommer fra den idylliske øya Santorini og kaller seg Donkey Santorini Brewing Company. Bryggeriet beskriver sin egen etablering som en naiv optimisme i en ellers kald og usikker økonomi (!). Heldigvis tenker også dette bryggeriet på et større marked, og man kan i disse dager faktisk finne bryggeriets tre øl på det norske vinmonopol; Red Donkey (5,5 %) en amber ale, Yellow Donkey (5 %) en golden ale, og Crazy Donkey (6 %) som er en IPA.

Crazy Donkey er i tillegg brygget med den lokale hvitvinen Santorini Assyrtiko (2011) og humlen Nelson Sauvin. I 20140314_193737glasset har ølet en uklar og mørk ravfarge og med et stort kremet, beige hode. Aromaen er fruktig med toner av fersken, men også eik og litt nøtter, skogbunn og bær. Veldig interessant med tydelig preg av hvitvinen. Smaken bærer fortsatt fruktigheten med tydeligere gressaktig humle, men også litt av bærpreget fra aromaen, og er svakt tørr i ettersmaken. Munnfølelsen er glatt, og ølet har en fin balansert medium bitterhet. Dette er en spennende IPA med en interessant aroma med et svakt syrlig preg. Smaken er god med en flott humlesnert. Kanskje kan mikrobrygget håndverksøl være et godt eksempel på en inovative metode for å føre den greske økonomien på rett kjøl.

Link: www.santorinibrewingcompany.gr/

Haandbryggeriet Humlekanon – Min type IPA

mars 10, 2014

India Pale Ale er en øltype som har blitt svært så populær gjennom flere år med en stadig økende og pågående ølrevolusjon. Mye skyldes også amerikanerne som simpelthen elsker denne ølstilen, og har også introdusert double/imperial IPA som er enda kraftigere, mer humlet og sterkere versjon av IPA. Hop head, betegnelse på en som elsker humlete øl er også blitt et vanlig uttrykk. Alle snakker også om IBU, International Bitterness Units (i ppm); hvor stor andel alfasyrer fra humlen et øl innehar.

Noen øl med høy IBU kan være fryktelig humlet, og føles ekstremt tørt bak i munnen. Likevel betyr ikke nødvendigvis høy IBU at ølet oppleves heftig bittert, maltbasen kan også være der for å balansere ut all bitterheten. I tillegg er det vanlig å ikke registrere noe mer bitterhet etter IBU på 120, dvs. at øl som skryter av 1000 IBU ikke nødvendigvis oppleves ti ganger så bittert som 100 IBU, men ganske likt. Personlig er jeg opptatt av balansen mellom malt og humle, og er ikke så engasjert i øl som dreper tungen med sin bitterhet.

Ny_Haandlogo2-439x122

En av Haandbryggeriet sine siste tilskudd til ølmarkedet er Humlekanon, en IPA med masser av humle og en IBU på 160. Litt overrasket over at jeg fant denne 20140309_203809nyeheten på tax-free’en på Gardermoen av alle plasser, men det er vel et tegn på at også tax-free’en begynner å bli spennende også. Da flere nye IPA’er med stort humlefokus ofte oppleves særdels ubalansert med mye bitterhet (igjen, min personlig mening), ble jeg imponert over denne humlete IPA’en.

Humlekanon har en tåkete oransje farge med et kremet, nokså kompakt, off-white farget stort skumhode. Likner litt på pisket eggehvite. Aromaen har fruktige og blomsteraktige toner, men også gress, grapefrukt og søt tropisk frukt. I tillegg er humlen veldig tydelig; nesten som å stappe humlepellets i nesa. Aromaen har også litt karamell, og oppleves litt tørr på et vis. Smaken innehar mye gressaktig humle, men går mer over i fruktig humle mot ettersmaken med et hint av sitrus. Munnfølelsen er både glatt og fyldig, og bitterheten ligger på et behagelig medium nivå.

En absolutt smakfull IPA som er godt balansert i alle ledd, og med en fin og behagelig fruktig touch. Dette er virkelig min type IPA.

Link: http://www.haandbryggeriet.net/

Frydenlund pale ale – Ringnes i nye baner 2

februar 23, 2014

Ringnes er igjen på banen med et nytt produkt utenom deres vanlige pilsnertyper, og denne gangen er det ikke en lagerøl. For et drøyt år siden lanserte Ringnes sitt spennende samarbeid med Brooklyn Brewery med en eksperimentell og kraftig bokkøl Imperial Polaris (10 %), og i fjor en helt fantastisk fatlagret versjon av ølet; Superior Polaris (10,5 %).

Frydenlund

Denne uken lanserte Ringnes en pale ale under Frydenlund-merket, altså et overgjæret øl som i disse dager ikke er veldig symptomatisk med produktene som ruller ut FB Pale Ale miljøav Ringnes sine bryggerier. Frydenlund pale ale er likevel ikke et helt nytt produkt, men faktisk en gammel traver som så sitt dagslys tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Frydenlund var på den tiden et eget bryggeri med en grunnlegger som hadde store ambisjoner. Frydenlund baserte nemlig seg ikke bare på å slukke tørsten til nordmenn, men eksporterte øl til store deler av verden. Frydenlund pale ale var særlig etterspurt og ble sendt så langt som til Australia og Sør-Afrika. Dette mye takket være den nyoppdagede teknikken med pasteurisering som økte holdbarheten til øl. Stjernesymbolet med initialene ML som i dag pryder Fryndelund sine produkter var faktisk norges første registrerte varemerke, og ML står for Mads Langaard; Frydenlunds grunnlegger. Verdenskrigene satte en stopper for mye av norsk sjøhandel og øleksporten opphørte. Etter 2. verdenskrig fokuserte bryggeriene mer på det nasjonale markedet, og tyske ølbryggeritradisjoner som bayerøl ble mer populært. Frydenlund bryggeri ble en del Ringnes i 1978, og etter å ha blitt avviklet i 1995 har Ringnes fortsatt å brygge øl under Frydenlund-navnet.

Dagens moderne utgave av Frydenlund pale ale (4,5 %) skal i følge Ringnes være tett opp mot originalen der man nøye har studert gamle dokumenter for å velge ingredienser som gjenspeiler det originale ølet. I denne nye utgaven er det benyttet amerikanske humletyper som tomahawk, zeus, magnum og columbus. Ølet er tilgjengelig på boks i butikk, og på flaske og fat på utesteder.

Ølet er helt klart (et ufiltrert øl fra ringnes ville ha overrasket alle og enhver), og har en kobberaktig farge med et stort, kremet og lys beige skumhode. I aromaen er det 20140221_201433første som treffer nesen et preg av gressaktig humle, men har også en fruktig tone mot tørket frukt og bær. I tillegg avsluttes aromaen med maltpreget karamell og lær, og et hint av lime. Smaken har på lik linje flere nivåer som starter fruktig  med fersken, og via litt gummi ender smaken noe tørr med et behagelig preg av lys malt og høy. Munnfølelsen er lett og glatt, og har en varig medium bitterhet.

Dette er i utgangspunktet en lett og balansert ale med et fint humlepreg i aromaen og en flott og varig, maltpreget ettersmak som jeg liker godt. Til tross for at det er benyttet amerikansk humle syns jeg den bærer preg av å være mer lik en engelsk type pale ale.

Link. ringnes.no

Takker Ringnes for vareprøve og lekkert bilde.

Goliat – Gourmet fra To Øl

februar 9, 2014

to_ol_logoDet danske bryggeriet To Øl har raskt gjort seg bemerket i ølverden, og har gjort sitt inntog i Norge også det siste halvåret. Sist gang jeg skrev om To Øl testet jeg de mer vanlige øltypene fra To Øl, denne gangen er det en øltype med mer pondus. To Øl Imperial Coffee Stout (10,1 %) er en kraftig stout brygget med mørk cassonade-sukker (rørsukker), kaffe og havre i tillegg til de klassiske fire ingrediensene.

Ingen overraskelse at ølet er beksvart i glasset, men er i tillegg toppet med et vakkert, lys brunt og kremet skumhode. Veldig innbydende. Aromaen slår en i 20140205_183641ansiktet så snart kronekorket er avsprettet, og er preget av en del brenthet. Samtidig er det gjort plass til en gode dose gressaktig humle, men er også søt med preg av mørk sjokolade, kaffe og eik. I smaken er ølet enda mer brent, og har et svakt askepreg. Humlen er definitivt tilstede i smaken også, og et lite touch av pepperrot. Munnfølelsen er fyldig og oljeaktig, og har en medium til kraftig bitterhet. Et virkelig spennende og smakfullt øl, kompleks, men med en balansert smak for en noe erfaren ølsmaker. Med sine mange nyanser er nok Goliat Imperial Coffee Stout aller best for seg selv som et skikkelig koseøl.

Link: http://to-ol.dk/home/

La Guillotine – Huyghe kan bedre

januar 26, 2014

Det belgiske bryggeriet Huyghe produserer en haug forskjelle øl innenfor for flere serienavn og øltyper. Jeg har tidligere omtalt den noe kontroversielle serien huyghe_3Delirium, og flaggskipet Delirium Tremens. I tillegg til Delirium-seriens rosa elefantsymbol har den også gitt navn til puben med størst flaskeutvalg i verden som ligger i hjertet av Brüssel. Les om mitt møte med denne fantastisk puben her. Bryggeriet er også kjent for sine keramikkliknende, hvite flasker, og som har en tendens til å inneholde en god del gjær. Ved juletider er også Delirium Noël (10 %) tilgjengelig her til lands som virkelig er å anbefale.

La Guillotine (8,5 %)

Som Delirium Tremens  er La guillotine også en sterk og lys belgisk ale, og det er ikke til å unngå å sammenlikne med førstnevnte. La Guillotine er også i en hvit keramikkflaske (det er vel bare en malt glassflaske?!), og er, som navnet tilsier, dekorert med giljotiner. 20140117_212714

Ølet har en gylden stråfarge med noe gjærrester flytende rundt, og et stort, kremaktig, off-whitefarget hode. I tillegg er ølet ganske karbonert. Aromaen har et tydelig preg av den Belgiske gjæren og videre toner av lime, gress, lys malt og litt krydder. Noe forsiktig aroma, men klassisk og god. Smaken er mer søtlig med innslag av sitrus og høy. Det som ødelegger smaksinntrykket noe er et gjennomtrengende alkoholpreg, og gjør smaksopplevelsen ubalansert. Munnfølelsen er glatt og fyldig, og ølet har en medium bitterness. La Guillotine har en fin aroma, men smaken føles ikke like balansert. Delirium Tremens vil fortsatt være å foretrekke fra Huyghe.

Link: http://www.delirium.be/

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.