Alvinne Morpheus Extra RA – en moderne vri på tradisjonelt øl

Picobrouwerij Alvinne er en av de mest populære av nye mikrobryggeri i Belgia. Bryggeriet som holder til  i Moen ble startet opp av to hjemmebryggere i 2004, og flyttet til nye og større lokaler i 2011. I løpet av de siste årene har flere hjelpende hender kommet til, og har siden 2010 benyttet deres egen husgjær; Morpheusgjær. Navnet Alvinne stammer fra gamle belgiske og europeiske folkeventyr der en alvinne er en liten alvefigur.

Som mange andre nye mikrobryggeri er Alvinne eksperimentelle og innovative hvor de benytter gamle bryggetradisjoner på nye måter, bruker nye humlevarianter, og brygger samarbeidsbrygg med de beste bryggeriene i Europa. De arrangerer også sin egen ølfestival; Alvinne Craft Beer Festival.

Gjennom spesialpolene har vi siden det store ølslippet sist september blitt bedre kjent med dette bryggeriet, og spesialpolet i Bergen har fortsatt flere øl fra Alvinne igjen som både involverer kraftige fatlagrede surøl og belgiske humlebomber.

Morpheus Extra RA er en lys type belgisk ale, og er godt humlet med humletypene Chinook og Cascade.

Om det skyldes deres egen husgjær eller andre faktorer så stormer ølet ut av flasken, men etter mye styr havner ølet omsider i glasset. Ølet har en fin oransje fage og virker veldig uklart med masse luftig off-white skum. Det første som slår meg er en særdels spennende krydret og urtepreget aroma som ligger en plass mellom pepper og basilikum. I bakgrunnen lurer søtlig belgisk gjær og fruktige toner av aprikos og sitron i slutten.

Smaken utarter seg på samme vis, men her er noe av fruktigheten erstattet med et tørt og gressaktig humlepreg som akselererer ut i ettersmaken. Blandingen av malt og humle gir også ølet treaktige toner i bakgrunnen. Munnfølelsen er fin og glatt, og har en tydelig medium bitterhet.

Et interessant øl hvor blandingen av et tradisjonelt belgisk øl med en amerikansk IPA kommer til sin rett, og med en krydret touch på toppen.

Link: http://www.alvinne.be/

Nyheter i butikk

Herunder blir noen av nyhetene som har dukket opp i butikkene i 2013 presentert med smaksnotater. Enkelte butikker ser ut til å følge etter ølbølgen, og har begynt å ta inn mange nye interessante øl. I tillegg til å ta inn et solid antall britiske øl, som jo er skapt for norske matvareforetninger med sin relativt lave alkoholstyrke, har også norske mikribryggeri presentert flere nye øl for butikkene.

Wold Top Bitter: En skikkelig britisk bitter med en klar brunaktig ravfarge og et lite off-white skumhode. Fin aroma av karamell, aprikos, lær, toffee og litt humle. Smaken er mindre fruktig med et større maltpregg av lær, vørter og tre. I slutten kjennes en gressaktig humle. Munnfølelsen er lett og glatt, og med en lett til medium bitterhet. En lettdrikkelig og grei bitter.

Wold Top Angler’s Reward: En gylden halmgul golden ale med et lite off-white skumhode. Har en litt forsiktig fruktig aroma , men finner sitrus, høy og noe lys malt i tillegg. Smaken er også noe svak hvor jeg kjenner litt lys malt, humle og mais. Munnfølelsen er vandig og glatt, og med en lett bitterhet. Desverre var ikke denne så god som en golden ale kan være, og er litt kjedelig og pregløs med en svak aroma og smak.

Ægir Dag: En lys american pale ale i motsetning til bryggeriets kraftigere Natt. Ølet som ble revet vekk fra butikkhyllene før påske har en uklar oransje farge med litt off-white skum. Aromaen oppleves som fin og fruktig med preg av fersken og appelsin sammen med litt sitrus. Smaken er overraskende lett sammenliknet med aromaen, og jeg finner søt frukt, lys malt og litt gressaktig humle i slutten. Litt flat og har en glatt munnfølelse, og en lett bitterhet. Et lettdrikkelig og fruktig øl som ville passet som et sommerøl for varme dager i solveggen.

Geltsdale Black Dub: Noe så sjeldent som en mild ale i Norge. Har en klar og dyp brunfarge med et lite beige hode. Aromaen innehar røstede toner av kaffe, nøtter og lær. Smaken er som en lett versjon av aromaen, og er både god og balansert. Munnfølelsen er lett og glatt, og har en lett bitterhet. En velbalansert og fin mild ale.

Cairngorm Blessed Thistle: En engelsk bitter tilsatt tistler i tillegg til humle for bitterhet. Har en gylden mørk ravfarge med en liten lys beige skumtopp. Aromaen er preget av søtlig malt, søt kake, vaniljekjeks, anis og litt karamell. Smaken er litt mer forsiktig med preg av lær og tre, og litt karamell, krydder, humle og anis. Munnfølelsen er lett og glatt, og har en lett bitterhet. Et interessant og lettdrikkelig øl, og er grei nok.

Linker:

http://www.woldtopbrewery.co.uk/

http://www.flamsbrygga.no/aegir-bryggeri/

http://www.geltsdalebrewery.com/

http://www.cairngormbrewery.co.uk/

En helg i Tigerstaden

For noen uker siden var jeg en helg i Oslo for å møte gode venner og samtidig få anledning til å besøke legendariske ølsteder som jeg ikke hadde fått besøkt enda. Mine to andre kompiser er også glad i øl, så det skulle ikke bli noe problem. Første kvelden var det duket for det nye bryggeripuben Crowbar & Bryggeri.

Crowbar som i kråke og ikke brekkjern

Vi ankom Crowbar nokså sent denne fredagskvelden, og det var nok pubens prime time når det gjaldt trykk fra gjester i løpet av uken. Det første inntrykket av puben ga meg minner om mine yngre dager da man var ute på livet med sammenpressede og dansede folkemasser, vakter i døra, og høy musikk. Det kom som et sjokk at en norsk bryggeripub kunne framstå som et populært utested med folk i alle aldre som nyter kvalitetsøl fra 20 tappekraner og det tredobelte på flaske.

Informativ og oversiktlig tavle

Travel stemning i baren

Lokalet er stort, og over to etasjer. Vi var heldig og fikk bord i andre etasje hvor det også var et kjøkken med en noe interessant, men kort meny. Til tross kunne de tilbyhjemmelaget potetgull, kebab og helstekt pattegris (!). Kebaben virket å bestå av kylling (kråke?), og med et helt annet innhold en den klassiske gatevarianten, og var overraskende god. Hele lokalet lot til å vær en gammel del av en fabrikkbygning og var noe snodig, men catchy utsmekket med kraftige fabrikkrør og annet stæsj, og med bryggerikjellene i mellom. Vanskelig å beskrive i grunn.

Baren er også selvfølgelig pyntet med kråker.

Selve baren var like stilig som resten av lokalet med tydelig stor kritttavle som viste hvilke øl som var tilgjengelig på tap. De hadde 5-6 av sine egne, og resten var mikrobryggeriøl fra primært USA, England og Danmark. Et stort pluss var at man mellom mandag og torsdag kunne bestille en såkalt six-pack bestående av små smaksprøver. Ellers i helgen kunne man likevel bestille øl i 0,2 liters-glass som var særdeles velkomment for en som ville teste mange nye øl. Totalinntrykket av puben var at dette måtte kanskje være den hipeste bryggeripuben i Norge hvor stemningen virkelig så ut til å være i taket i helgene, og var et godt eksempel på at øl er for alvor blitt kult i dette landet. Jeg prøvde følgende øl fra Crowbar:

En noe interessant meny

• Crow’s Scream Ale: Noe så sjeldent som en cream ale her til lands. Ølet har en gylden stråfarge med litt off-white skum. Aromaen er noe fruktig, men lys malt og høy dominerer. Smaken er god og tørr med mer lys malt, høy og humle. Munnfølelsen er glatt, og har en lett til medium bitterhet. Føles som en skikkelig golden ale med god smak, men litt svak aroma.
• They Call Her Vanilla Brown: En brown ale med en uklar nøttebrun farge og med et lite beige skumhode. Aromaen er fylt av lær, nøtter, tørket frukt og vanilje. I smaken er det en del vanilje, nesten som vaniljeis. I tillegg finner jeg tre, lær, laktose og litt brownies. Ender litt tørr. Har en myk og glatt munnfølelse, og en lett bitterhet. Ølet er godt og søtt, litt på grensen, men det går fint.
• Dunkel Krähe: Et mørk hveteøl med en uklar brun farge og et kremete off-white hode. Aromaen er preget av lær og både tørket frukt og fersk fruktig frukt sammen med litt belgisk gjær, og føles nokså belgisk i det hele og store. Smaken er også søtlig med bær, tørket frukt, saft, lær og litt kanel. Også denne hadde en myk og glatt, og bitterheten er lett. En interessant øl, litt lett, men smaken og lukten er god.
• Kraai Gin Spiced Pale Ale: Har en klar gylden stråfarge, og har ikke mye skum på toppen å snakke om. Litt svak aroma, men føles både fruktig og frisk med aprikos, fruktig humle og litt våt papp. Smaken er også fruktig med aprikos, søte bær og krydder. Pepperrot? Gin? En litt spruldende og glatt munnfølelse, og har en lett bitterhet. En interessant og frisk øl.
• Strond Mild: En sterk øl med en uklar og noe mørk strågul farge, og med et lite off-white hode. Aromaen er fruktig og preget av lys malt, høy og litt lett humle. I smaken kjenner jeg litt lær, lys malt, gressaktig humle og litt alkohol i slutten. Føles litt tørr. Munnfølelsen er myk og glatt, og har en lett til medium bitterhet. En grei øl, men føles litt kjedelig.

HÅNDVERKERSTUENE

Dag to startet på restauranten Håndverkerstuene jeg lenge hadde gledet meg til å teste ut. Ikke bare skulle de være god på mat, men også ha et av, om ikke, største utvalg av øl på flaske i hovedstaden. Først og fremst var lokalet nokså upåklagelig og det oste av tradisjon fra gulv til tak, og som har fungert som skjenkestue siden 1885. Baren ligger sentrert i lokalet og viser også med sine 10 tappekraner at dette ikke bare er en restaurant med god mat, men man kan også sette seg ned med en god øl i rolige omgivelser.

Drømmenes meny!

Dagens kjøttrett ble bestilt, og her var det ikke mye å sette fingeren på, og restaurantens fokus på rustikk og kortreist mat, kom virkelig til syne. Det som også er gledelig er at øl blir virkelig blir tatt seriøst og servert som den fineste vin, og ved å foreslå ulike øl til og i sine matretter. Når det kommer til ølmenyen er det ikke mye å klage på, rettere sagt vanskelig å velge hvilke øl man vil ha! Det endte med øl fra amerikanske mikrobryggerier som blant annet Stillwater og Port Brewing med den helt fantastiske Older Viscosity. Servitøren kunne til gjengjeld fortelle at de skulle kutte ned på en del øl fra USA, og fokusere mer på skandinaviske bryggerier.

Stedet framstår for meg som en solid totalpakke hvis du er glad i god mat og godt øl. Hele stedet lyser av profesjonalitet, og stemningen er rolig behagelig. Dette må være en av Norges beste ølsteder, og vil med sitt store flaskeutvalg være et tilfredstillende ølsted for enhver ølentusiast.

SCHOUSKJELLEREN

Videre bar det til den litt mer etablerte bryggeripuben, Schouskjelleren, som åpnet i 2010 i kjelleren til gamle Schous Bryggeri. En noe anonym inngang fra en bakgård fører oss ned en trapp med bryggekar i alle krinkler og kroker. Plutselig åpenbarer lokalet seg som en skikkelig 1500-talls-kjeller med hvelvet mursteinstak og en gigantisk peis i enden av lokalet. Rustikke tremøbler er plassert som benkerader langs midtgangen i en kirke hvor man kan drikke øl ved langbord i sosiale lag. Det er hva jeg kaller en skikkelig ølkjeller!

Ingenting er bedre enn å komme inn fra vinterkulden i hovedstaden og sette seg ned i en varm og god kjeller og kjenne på den salige stemningen med en god øl i hånden. Fra baren kan man bestille fra rundt 15 tapøl hvorav fem er av egen produksjon på stedet. Skulle ikke dette holde har de også en solid ølmeny på flaske med omtrent 50+ ulike. Det som også er gledelig er at de serverer i halfpints slik at man kan få smakt på litt av hvert på en kveld. En artig oppdagelse var at de solgte øl også i 3 eller 5 liters, eller hvor mye enn det var, tårn hvor man kunne tappe ølet selv i bunnen og dele med resten av bordet.

Jeg ble også imponert over Schouskjellerens eget øl, og smakte følgende:

• Cascale: En golden ale med en uklar strågul farge toppet med et kremet hvitt skumhode. Fruktig og frisk aroma av pale malt, høy og sitrus. Smaken er også fruktig med mer sitrus og høy, og gressaktig humle. Har en fyldig og smooth munnfølelse, og en middels bitterhet. En skikkelig frisk og fruktig golden ale med en tørr avslutning.
• Häx Porter: Er svart av farge med kremet lys beige skum. Har en god aroma av brent malt, kaffe og litt mørk sjokolade. Det samme preger smaken, men føles mer søt og med et touch av popcorn og lakris. Munnfølelsen er glatt og myk, og har en lett bitterhet. En god gjennomgående porter med et veldig godt kaffepreg.
• Cragg Ratt: Et fruktøl med en uklar stråfarge og et lite off-white hode. En fruktig aroma preget av aprikos, lime, lys malt, høy og litt våt papp. Like fruktig er smaken, god og frisk, men er mer søt og med en touch av humle. Har en fyldig og glatt munnfølelse, og en lett til middels bitterhet. Et fint, friskt og fruktig øl.
• Primitivus:  En uklar oransje IPA med et kremet off-white hode. Fruktig aroma med fersken, fruktig humle, litt papp og litt diacetyl. Smaken er også fruktig med gressaktig humle, aprikos, granbar og litt diacetyl igjen. Har en fyldig og myk munnfølelse, og en lett til medium bitterhet. En ok IPA, men er noe ubalansert.

Linker:

www.haandverkerstuene.no

schouskjelleren.no

Vraklagret øl

Ja, du leste riktig! Det hadde seg nemlig sånn at min gode ølvenn Stian dro frem et litt annerledes eksperiment i ølverden under en smaking for litt siden. Stian hadde mottatt to øl fra hjemmebryggerne Arve Solli og Gunnar Hovland. Disse to er også glad i dykking, så eksperimentet dreide seg om å lagre øl i et skipsvrak i to måneder for å se hvordan dette påvirket ølet i forhold til øl som hadde stått på land i samme periode. Skipsvraket, hvor ølet ble lagret, het Begonia og ble senket under andre verdenskrig i fjorden rett utenfor Ægir-bryggeriet. Skipet er vel bevart, og er et populært dykkersted, og det hører med til historien at hele 17 flasker forsvant i løpet av de to månedene ølet var plassert i vraket på 40 meters dyp.

Landkrabbeølet til venstre og vrakølet til høyre

Så over til selve testen av ølet som fikk navnet Begonia red lager. Begge ølene hadde en klar mahogni-farge med et lite lyst beige skum. Det virket som ølet som var lagret på land holdt lengre på skummet, mens den som hadde vært på havets bunn så litt mer flat ut etter en tid i glasset. Når det gjelder lukt og smak var den som hadde vært på land fylt med toner av lær, malt, tørket frukt og lett humle. Ølet framsto også nokså søtlig. I smaken er en gressaktig humlebitterhet litt mer framtredende. Munnfølelsen er både myk og glatt, og med en behagelig middels bitterhet.

Når det gjelder vrakølet så merker jeg med en gang at aromaen er annerledes, og bærer preg av tre, muskatt og et svakt touch av brenthet i slutten sammen med litt alkohol og noe blomsteraktig. Smaken virker lett, og består i hovedsak av et større preg av lær og eik. I forhold til landkrabbeversjonen føles ølet fra vraket mer tørr i munnen med en fin og glatt munnfølelse, og med en lett bitterhet. For å oppsumere oppleves ølet fra havet mer behagelig, er mindre bitter og har en finere aroma etter min mening.

BRÜSSEL BY BEER – DEL 4

FOFFERN PÅ JOMFRUTUR TIL ØLMEKKAEN BRÜSSEL

29. AUGUST – 3. SEPTEMBER

FESTIVALEN

I dette siste innlegget om turen til Brüssel tar jeg for meg ølfestivalen, Belgian Beer Weekend, som også foregkk samme helgen. På forhånd var jeg blitt klar over at dette var en “free entrance”-festival som for det meste var myntet på turister. Festivalstedet var Grand Place, og vil nok anse ølfestivalen som mer enn folkefest med øl.

 

“Beer Street”, og ja, det er ekte humlekvaster som henger på gjerdet!

 

Dette er kanskje ikke en ølfestival hvor man i ro og mak kan sette seg ned å gjøre sine ølnotater, selv om jeg fant lure løsninger på dette, og man må nok vær litt i feststemning når man står som sild i tønne og nyter godt øl (det forekom unisone “skål!” blant hordene av festivaldeltakere ved flere anledninger). Festivalen blir fort et trangt utested når inngangen er gratis, og festivalområdet kun utgjør en tre meter bred inngjerding rundt ølbodene.

 

En av million ølparader under festivalen.

Mange vil nok savne bryggerier som Cantillon, 3 Fonteinen, Struise og Alvinne ved en slik anledning, men når det er sagt så var det nok av andre spennende og legendariske belgiske bryggerier å utforske. Personlig gledet jeg meg mye over å få smake øl fra blant annet St. Bernardus, Westvleteren (alle trappistbryggeriene var representert), Boon, Dubuisson, Rodenbach, Achouffe, Ellezelloise, Malheur, Lindemans, Dupont, Val-Dieu og Caracole.

***

Nytt av året var et lite området i en gate nedenfor Grand Place hvor det var plassert en 50 m lang bar, “Beer Street”, hvor hvert av bryggeriene stilte med ett øl hver, og ga folk mulighet til å teste ulike øl uten å nødvendigvis trøkke seg inn på selve hovedområdet for festivalen. Dette mindre området åpnet også en time før selve festival-området som en slags “teaser”.

***

Øl og mat på børsen

En annen gledelig nyvinning for festivalen var en “beer and food”-seksjon inne i aulaen til børsen som også lå rett ved Grand Place. Med dette fikk man et smaksbrett av tre små matporsjoner (veldig små!), og tre små smaksglass med øl som var tilpasset de tre rettene. Dette var en genial måte og teste øl og mat sammen på, og menyen endret seg for hver time (!). Her var det god plass og ingen kø.

 

***

Trangt om plassen i flotte omgivelser

Betalingsopplegget var også av det geniale, men man måtte være tidlig ute for å få sine bonger uten endeløs køståing (selvfølgelig var undertegnede andremann i køen når de åpnet salget). Man fikk dermed kjøpt kronekorker (awesome!) som betalingsmiddel på festivalen hvor en euro utgjorde en kork. Prisene på festivalen varierte fra to til fem korker. I tillegg var det en egen plastbrikke som man ga fra seg i tillegg for hvert øl man prøvde. Etter at man hadde drukket opp fikk man brikken i retur. Dette gjorde at bryggeriene kunne servere i sine egne glass uten at de ville bli stjelt hele tiden. Smaksprøvene lå som regel rundt rause 2 dl uansett om det var fra fat eller flaske.

Med tanke på økt tettpakking av folk utover dagen, så var det en genistrek å sørge for å være tidlig ute når festivalområdet åpnet kl. 11 lørdag og søndag; åpningskvelden fredag er kaos uansett. Er man tidlig ute så er det ingen kø ved utsalgsbodene, og man kan nyte godt øl i ro og mak, og gjerne slå av en prat med bryggerne. Når det begynte å bli mer folksomt på festivalområdet var det en lur idè å stå ved utsalgsbodens serveringsdisk som man kunne bruke som bord, og gjorde det lettere å få ned sine ølnotater.

A little piece of heaven!

Dette er enn ølfestial med 51 ulike belgiske bryggerier som i bunn og grunn absolutt kan anbefales for en ølentusiast, men man må være klar over hva man går til. I tillegg kan det være greit å gjøre seg kjent med hvilke øl og bryggerier som man ønsker å teste, og hvor disse befinner seg på festivalområdet, slik at man kan planlegge minst mulig kaving i folkemassene. I fare for å tråkke på tradisjoner ville det nok vært bedre for festivalen om de hadde basert seg på en større festivalplass og/eller tatt litt i inngangspenger for å forhindre full nattklubbstemning. Når det er sagt så er det tross alt mange andre god ølopplevelser i Brüssel å utforske som jeg har vært litt innom i de andre blogginnleggene fra turen, og en slik ølfestival blir fort smør på flesk i en slik sammenheng.

For mer info om festivalen og ølliste:

http://www.belgianbrewers.be/en/beer-sector/belgian-beer-weekend/

Ekspertene på Champagne-øl var også representert.

Foto: Maria L. Seivåg

Flåmsbrygga – En reise til Yggdrasils indre

11. desember skulle endelig seks ølglade karer få anledning til å reise til Flåmsbrygga og Ægir Bryggeri i Flåm, som vi hadde snakket om å gjøre i lang tid. Innerst i Aurlandsfjorden finner vi knutepunktet til opplevelsesprosjektet Norway in a Nutshel hvor Flåmsbanen ender og fjordsafarien tar over. Nede ved brygga finner vi også Flåmsbrygga som ble tatt over av Bryggerimester Evan Lewis og kona i 2004, og består i dag av Flåmsbrygga Hotell, Ægir Bryggeri & Pub, Flåmstova Restaurant og Furukroa Kafé.

Flåmsbryggas flotte gildehall

Målet for turen var å ha en juleavslutning for studiegjengen under norrøne omgivelser, og smake på masse god mat og naturligvis godt øl. Vi hadde ordnet oss overnatting på det tilhørende hotellet i form av to trippelrom á 550 kr per pers. På denne tiden av året var nok turismen på sitt laveste, og det var langt mellom gjestene. Uansett var romene på hotellet upåklagelige med alt som kan forventes av hotellrom, og alle rom hadde egen terrasse.

I vente på at bryggeripuben deres skulle åpne fikk vi anledning til å handle i Flåmsbryggas eget ølutsalg. “Butikken” var ikke akkurat verdens største, men man kunne få kjøpt det meste av de vanlige ølene i butikkstyrke, og glass, gjerne i en gavepakkeløsning hvis man ønsket det. Prisene var i hvert fall ikke lavere enn ventet for såpass kortreist øl.

Selve bryggeriet kunne i år flytte til nye og større lokaler hvor makskapasiteten på 500 000 liter trer i kraft neste år. I tillegg har bryggeriet fått til et brenneri, og vi var alle også spente på aquaviten deres, Yggdrasil, som ble revet vekk hos polet tidligere i høst.

Bryggetankene i gildehallen

Kveldens hovedattraksjon var gildehallen som besto av pub og ølavdeling nede og bord i andre etasje for matservering. Om denne bryggeripuben var fantastisk fra utsiden, er den enda mer majestetisk fra sin innside. Alle deler og detaljer på hele bygget virker håndlaget, og skaper både et hjemmekoselig og norrønt preg.

Kvelden i denne prisberømte bryggeripuben startet nede i puben hvor vi tok i mot tilbudet om en genial smakeplanke. Med dette fikk hver enkelt fem smaksprøver à 1,5 dl fra seks av tap-ølene. Dette er en kjempeflott mulighet til å bli kjent med Ægirs øl om man ikke har fått smakt så mange av dem tidligere, og man får også med et informasjonsark som gir litt bakgrunnstoff om hvert øl.

Sjekk den puben!

Etter dette bar det opp i andre etasje for middagen. À la carte-menyen for anledning var naturlig tilpasset julesesongen, med fristende foretter, hovedretter og dessert. Det endte med at alle bestilte en utsøkt kamskjelltallerken til forrett. Julemat var det naturlige valget til hovedrett, og hvilken porsjon det var! Om man bestilte juletallerken eller pinnekjøt, hvor de pinnekjøttet var av rein, var maten fullstendig upåklagelig og porsjonene store. Kun èn person klarte dessert etterpå. Til maten nøt vi både Ægirs Ylir og aquaviten Yggdrasil. Ylir var flott krydret og nydelig til julematen, mens Yggdrasil var en ny aquavit-opplevelse som virket både friskere og frukigere enn andre norske aquaviter i min mening.

Etter maten var det naturlig og behagelig å gli ned til første etasje igjen, og sitte salig rundt peisen på reinskinn og fortsette å nyte Ægirs øl resten av kvelden. Pubavdeling nede virket å ha det meste av flaskeutvalget der i blant Natt Imperial Porter og Lynchburg Natt. Frokosten neste morgen var heller ikke mye å utsette på.

Undertegnede med herlige Ylir i glasset

En overnatting på Flåmsbrygga kan oppsumeres som en flott opplevelse, og det er mye av tiden kunne brukes i gildehallen. Det er ikke nødvendigvis billigere for Ægirs produkter her, men det er stas å oppleve Ægirs øl i den flotte og stemningsfulle puben. På sommerstid er det klart flere alternativer til utflukter i Flåm hvis man ønsker et lengre opphold i denne lille bygda, så på denne tiden av året var det tilstrekkelig med en overnattng.

Salig stemning rundt peisen etter et fantastisk måltid

Foto: Torgeir Fiskum Hansvik

Link: www.flamsbrygga.no/

BRÜSSEL BY BEER – DEL 3

FOFFERN PÅ JOMFRUTUR TIL ØLMEKKAEN BRÜSSEL

29. AUGUST – 3. SEPTEMBER

SPISESTEDER

Nüetnigenough

Allerede på vei fra flyplassen til hotellet den første kvelden kom vi tilfeldigvis over et av stedene jeg var spent på å besøke. Øl-og spisestedet Nüetnigenough (ja, denne var heller ikke lett å uttale eller skrive rett) lå også ganske nært både Grand Place og hotellet vårt. Jeg ble veldig overrasket over at stedet, som er et av de høyest rangerte spisestedene på ratebeer.com, var ikke større enn en liten gatekafè med kanskje to bord ute og seks inne.

Jeg ble umiddelbart forelsket i dette stedet som må kunne kalles en “hidden gem”. Ølmenyen var ikke annet en fantastisk, og det at det kun er tre øl på tap ødelegger ikke inntrykket, spesielt ikke når du første kvelden i Brüssel kan nyte den legendariske Saison Dupont fra tap. Maten svikter ikke, og de er ikke redde for å bruke øl i matlagingen heller. Prisene  var gode og det var store porsjoner. Dette er en plass jeg garantert skal tilbake til, og anbefales sterkt som et “must see” for en ølentusiast i Brüssel.

Les Brigittines

Litt utenfor de travleste handlegatene i gamledelen av Brüssel finner vi en fantastisk restaurant hvor ølet minst har samme status som vin, både til mat og i mat. Restauranten er full av tradisjoner med et flott og historisk interiør, og maten er også upåklagelig. Servicen er på topp og  behandler og skjenker øl som den fineste vin.

Ølmenyen er nok ikke Brüssels største, men er særdeles nøye utplukket blant Belgias beste. Prisene på mat og drikke er naturlig litt høyere enn gjennomsnittet med et slikt opplegg, men definitivt verdt det hvis du er glad i både godt øl og mat, og det kan være greit å la joggebuksa være hjemme. Lokalet er ikke veldig stort, så det kan være lurt å bestille bord i forveien. Kvelden vi var der var vi heldige og fikk et siste ledig bord.

La Becasse

Spisestedet La Becasse ligger nært Grand Place, men ligger nokså gjemt. Man må se etter et neonskilt med navnet som peker inn i en trang bakgate hvor du i enden finner stedet. Igjen et lite og tradisjonsrik spisested hvor øl- og matmenyen er på topp. Her får du lettere varmretter til hyggelige priser, og ølmenyen er solid med høy kvalitet. Jeg var her tidlig på ettermiddagen for et lunsjmåltid, og da var atmosfæren rolig og det var nok av sitteplasser.

In´t Spinnekopke

Rett utenfor turistområdene finner man denne legendariske restauranten helt for seg selv i et stille strøk ved Place du Jardin aux Fleurs. Selve navnet er litt spesielt og betyr “inne i edderkoppens hode”.

Bygget skiller seg også ut fra resten av området ved å være et bindingsverkshus som er flere hundre år gammelt. Restauranten, som er i Michelin-guiden, har et kjøkken som har spesialisert seg på øl og mat, og all mat er tilberedt med øl. Det er ikke noe å si på maten her heller, og porsjonene er rikelig. I tillegg har de en ølmeny på ikke mindre en 110 knallgode øl. Skal du ha vin kan du kanskje velge mellom to (hehe). Stedet er kjent som det beste øl- og matsted i Brüssel, og er sagt å være veldig brüsselsk! Stedet er absolutt obligatorisk for en ølkjenners første tur til Brüssel.